Page 194 - Bladet Vesterålen 100 år

22 JUBILEUM
Tirsdag 7. september 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Tilbakeblikk – Stadige omkamper – del 1
Med valg rett rundt hjørnet, kan det være like viktig å se bakover som framover. Noen saker som avisene skriver om huskes fordi de
engasjerer, setter i gang debatt og berører mange. Vi ser tilbake på et knippe slike saker fra de siste 20 åra.
Krigen om Andøya flystasjon
I årene fra 2015 til i dag er det ingen tvil om hvilken sak Bla- det Vesterålen har brukt mest spalte- plass på, nemlig for- slaget – og senere vedtaket – om å legge ned Norges hoved- base for maritime patruljefly (MPA) på Andøya.
Av Fredrik Sørensen
Noen lesere husker kanskje at en tilsvarende kamp ble utspilt i 2000, da Orion-flyene ble foreslått flytta til Bodø. Den gang ble flystasjonen på Ande- nes berget, og mange trodde da at kampen var vunnet, én gang for alle.
Det var den imidlertid ikke. I mars 2015 avslørte Bladet Vest- erålen, som første mediehus i landet, at to hjørnesteinsbe- drifter i Vesterålen sto i fare for å bli lagt ned. Det dreide seg om en lekkasje fra daværende forsvarssjef Haakon Bruun- Hanssens fagmilitære råd (FMR), der Kystvaktbasen på Sortland og Andøya flystasjon var foreslått nedlagt. Kystvakt- basen ble som kjent berget av stortingspolitikerne.
Bakgrunnen for at flystasjo- nen på Andøya ble foreslått nedlagt, var at forsvarssjefen i sin anbefaling til Stortinget ikke fant midler til å gå inn for fullverdig MPA-kapasitet. Forsvarssjefen foreslo, kort oppsummert, at Norge ikke skulle investere i store, våpen- bærende patruljefly som erstatning for de store, våpen- bærende Orion-flyene. Av øko- nomiske grunner rådet han politikerne til å anskaffe min- dre overvåkingsfly og droner, som uten å koste skjorta kunne plasseres sammen med kamp- flyene som skal stå i NATO- beredskap på Evenes fra neste år.
Full tenning
I juni 2016 la regjeringa fram forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Regje- ringa hadde da funnet midler til å satse videre på fullverdig
Andværingene har kjempet med nebb og klør for Andøya flystasjons eksistens. Høsten 2016, noen måneder før stortingsflertallet vedtok nedleg- gelse av MPA-basen på Andenes, laget innbyggerne et menneskelig Orion-fly, for å vise sin støtte til flybasen. (Foto: Bjørn-Erik Thorud)
MPA-kapasitet. Men Solberg- regjeringa gikk likevel inn for å lokalisere denne til Evenes, framfor å opprettholde den allerede skreddersydde MPA- basen som fantes på Andøya – hvor Norge og NATO over generasjoner har investert flere titalls milliarder kroner til nettopp dette formålet.
På bekostning av hus og heim og arbeidsplasser: For å gi plass til Forsvaret og legge til rette for denne utbygginga, ble bygda Haugnes på 1950-tal- let ofret – jevnet med jorda. Om lag 350 mennesker måtte forlate bygda, nærmest tvangs- flytte, for å etablere seg annet sted. Innbyggerne ble gjort til gjeldsslaver, mange for resten av livet.
Det lokale engasjementet på Andøya var derfor enormt etter at regjeringas forslag i 2016 ble offentliggjort. Saken engasjerte etter hvert også nasjonalt – men til ingen nytte. Et halvt år senere fikk regjeringa, som den gang besto av Høyre og Frp, flertall for den nye langtids- planen i Stortinget. Arbeider- partiet ga sin tilslutning, med
forbehold om å se på saken på nytt – dersom det skulle fram- komme «vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget». Der- med ble Andøya flystasjon med 75 mot 22 stemmer vedtatt ned- lagt, 15. november 2016.
Men det voldsomme enga- sjementet stoppet ikke med vedtaket i Stortinget. Tvert imot. Foreninga Bevar And- øya Flystasjon (BAF) har fulgt saken med argusøyne, tidvis med 30.000 medlemmer av Facebook-gruppa si i ryggen. Forsvarsansatte og organisa- sjonene i fagbevegelsen har også stått på barrikadene. Du har kanskje hørt slagordet «Vi gjer oss ikkje»? Det har utvil- somt vist seg å være mer enn tomme ord.
Statlige krav
Stortingets vedtak om å legge ned Andøya flystasjon inne- holdt også en rekke merkna- der om hvordan staten skulle følge opp Andøy-samfunnet. Et enstemmig storting påla blant annet regjeringa å «ta helhetlig ansvar for å ivareta Andøy-samfunnet, for å i størst
mulig grad redusere tap av arbeidsplasser og andre nega- tive effekter av nedleggelsen». Videre het det: «For å få til dette må det legges til rette for ekstraordinær statlig innsats og bevilges midler til gode og effektive omstillingsprogram- mer».
Andøy kommune søkte om ei omstillingsbevilgning på 150 millioner kroner, etter å ha rådført seg med Nordland fyl- keskommune. Det endte med en samlet pott på 125 millioner, der staten bidrar med 95 mil- lioner, mens Nordland fylkes- kommune og Andøy kommune bidrar med 15 millioner kroner hver.
Hva angår ekstraordinær statlig innsats, som skulle komme i tillegg, har regjeringa vegret å definere hva dette i praksis innebærer. Mange mener at nødvendige avkla- ringer – som realisering av Andøya Spaceport og Andenes havn – har tatt for lang tid. Om staten hadde fulgt opp merk- naden om å sette inn ekstra- ordinær innsats tidlig, kunne man muligens forhindret deler
av den store fraflyttinga de før- ste årene etter at nedleggelsen ble vedtatt.
I en av flertallsmerknadene ble det også lagt til grunn at «regjeringa i perioden frem til 2020 legger til rette for en målrettet omstilling med sikte på i størst mulig grad å mini- mere de negative effektene for Andøy-samfunnet av nedleg- gelsen av Andøya flystasjon».
Ved utgangen av 2020 var det få og grunne spor etter ekstraordinær statlig innsats, men mange dype spor etter fraflytting. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det 392 færre innbyggere i Andøy fra 1. januar 2016 til 1. januar 2021. Da Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vedtok ned- leggelse av Andøya flystasjon i 2016, baserte de seg på bereg- ninger fra PwC, som antydet at Andøy ville få en nedgang i folketallet på 278 innbyggere fram mot 2028 som følge av nedleggelsen. Sju år tidligere ser vi konturene av et helt annet alvor.
Og det hører også med: Til sammenlikning mistet Andøy
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år