Page 135 - Bladet Vesterålen 100 år

16 JUBILEUM
Onsdag 30. juni 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Lokale kamper – del 1
Dagens tema er på nytt sentrert rundt kampene (les: krangelen). Denne gang i forbindelse med veiprosjektene i regionen, som hand-
ler om avisas behandling av disse kampene. Teksten er hentet fra jubileumsboka fra 2000.
Distriktets veikamper
EU-kampen er uten tvil den saka som både har versert lengst og forårsaka flest spaltemeter i avisas historie. Men det har så avgjort vært andre store saker som også har tent engasjemen- tet. Vi skal her kikke litt på noen av de mer markante – som ikke overraskende også mest handler om veier og kommu- nikasjoner.
Uten forkleinelse for alle andre veiprosjekt i distriktet – knapt noen vei har vært ofret mer spalteplass enn Bøveien. Men så rekker man også å skrive en del i løpet av tjue år; fra de første kravene ble reist rundt 1960 – via de ulike innspillene om trasévalg – til veien sto fer- dig i 1980.
Bø kommune ble knyttet til det øvrige Vesterålen med ferjeforbindelsen i 1948, da VDS startet sambandet Stok- marknes–Straumsnes, mens A/L Ferjedrift (et lokalt selskap i Bø) etablerte bilferjesamban- det Kråkberget–Sandset. Men da vesterålingene begynte å diskutere et ferjefritt distrikt ved hjelp av bruer, heiv også bøfjerdingene seg på.
Sjøl om det var Bø som ønsket ei ferjefri løsning, var også Øksnes interessert i spørsmålet. For ved å legge veien langs kysten, ville Grød- set og Sigerland i denne kom- munen bli fanget opp og gitt vei. Og dermed var diskusjo- nen og krangelen i gang.
Lenge planla man ulike løs- ninger langs kysten. Men ferje fra Sigerland til Sandset kom man like fullt ikke forbi. Å bygge bru over Auenfjorden var på den tida nærmest uten- kelig. Veien ville uansett kreve astronomiske 7 millioner kro- ner, ifølge ett overslag.
Prosjektet ble en kasteball, internt i kommunen, mellom kommunene og mellom kom-
Krangelen om Bøveien varte i 20 år. Prosjektet ble på grunn av råttfjell karakterisert som «Vegvesenets verste prosjekt til nå». Kampen sto om veien skulle bygges langs kysten eller gjennom fjellet. Men den ble ferdig og åpnet i 1980; her fra anleggsarbeidet med tunnelen der ny teknikk ble tatt i bruk.
mune og veimyndigheter. I 1964 trodde alle at avgjørelsen var tatt da Stortinget skar igjen- nom og vedtok at veien skulle legges gjennom Ryggedalen med tunnel gjennom fjellet. Tunnelbygging var nemlig blitt den store slageren hos Vegvesenet. Og ei slik løsning ville bli billigere enn å bygge langs kysten. Men diskusjonen bare fortsatte – med økende volum. Samtidig som kampen om midler til å løse prosjektet begynte.
I 1969 startet imidlertid arbeidet opp på Bøsida, etter at første bevilgning på 400.000 kroner var sikret – men uten at traséen ennå var helt klar.
Fem år seinere hadde man bygd 1,5 mil vei, men hadde fortsatt seks alternative trasévalg å slåss om. Det var da kommunepolitikerne i Øksnes i et forsøk på å få myndighe-
tene til å snu, karakteriserte Bøveien som «den største skan- dale i norsk veibyggings histo- rie».
Men i 1977 kom man i gang med tunneldrivinga, og da var det for så vidt ingen vei tilbake. Nå så man nesten i ordets for- stand lyset i tunnelen, etter- som Vegvesenet tok i bruk en ny type drill
som skulle gjøre vei i vellinga – en type drill man med suk- sess brukte på jakt etter olja i Nordsjøen. Men da hadde man ikke tatt i betraktning råttfjel- let, – av den enkle grunn at man ikke hadde gjort gode nok forundersøkelser før det var for seint. «Bøveien – Vegvesen- ets verste prosjekt til nå», slo vesenet sjøl fast overfor VEST- ERÅLEN i 1978.
Etter to nye år, 2 mil vei, 1565 m tunnel – og 90 millioner kroner, kunne bøfjerdingene
den 17. oktober 1980 kjøre ut av kommunen, og vice versa – uten å vente på ferja ...
Riksvei 19 og Sigerfjord
Faktisk enda lengre tid og like mye trykksverte tok det å avgjøre spørsmålet om hvor riksveien inn til Sortland og Vesterålen skulle gå. Første gang denne saka dukket opp offentlig, var da vegsjefen i 1970 la fram ett traséforslag gjennom Sigerfjord-bygda – uten alternativer.
Dermed var man i gang, ikke minst i leserspaltene. Først gikk debatten på om den nye veien – som alle var enige måtte komme for å bli kvitt en flaskehals – skulle legges etter en øvre eller nedre trasé.
Motstanden mot nedre trasé vokste raskt og ble etter hvert så sterk at vegsjefen i 1975 ble nødt til å utrede alternative
løsninger. Alternativ 1 var å legge veien gjennom Kjer- ringnesdalen, ei løsning som ble forkastet uten nærmere diskusjon, ettersom den ifølge vegsjefen var dobbelt så dyr som de to øvrige alternativene – øvre og nedre trasé gjennom Sigerfjord.
Igjen ble det en krangel mel- lom bygdefolk, nærings- og miljøinteresser og politiske grupperinger. Saka ble sendt på ørkenvandring, fram og tilbake mellom Sortland kommune, Nordland fylke, miljøvern- og samferdselsdepartement og storting.
En særdeles aktiv aksjon- skomite klarte til slutt, etter ufattelig utholdenhet, å over- bevise både den ene og andre om at Kjerringnesdalen – av hensyn til økonomi, miljø og trafikksikkerhet – var det beste valget.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år