Page 191 - På hyttetur i Vesterålen

Fra leiren i Sørfjorden.
Reindriftssamene her

brukte ikke ordet lavvo, de

sa telt på norsk og gaadi på
samisk. Til høyre for teltet

står en luokti, et slags stab-
bur for lagring av klær,

matvarer, ved og annet.

(Foto: Marius Kvalshaug)

Karen og Nils Olsens

gårdsbruk i Kvalsaukan,
fotografert en gang tidlig

på 1940-tallet.
(Foto: Marius Kvalshaug)

etablert med familie og egen reinhjord, startet han flyttingen mot

vestre Hinnøya. Dette tok sin tid, og underveis bodde han hos sine

søstre både i Kongsvika og på Kanstad.

Beiteområdene på Hinnøya var inndelt i distrikter. Områdene

fra Tjeldsund mot Lødingen, Raften og Vågan, var distrikt nr. 43.

Her deltok Nils på like vilkår med de øvrige reineierne om beite-

rettighetene. Det var ganske mye rein som beitet her. I en oppgave KJøttsAlg med tAp

fra lensmannen i Lødingen, datert 3. juli 1916, går det frem at Å få solgt reinkjøttet har

det var i alt 1362 rein i distrikt 43. Nils A. Inga eide 505 av disse.
ikke vært like lett gjen-

nom årene. Før 1940
Flyttingen
oppsto det situasjoner

der eierne tapte mye
Nordvestre del av Hinnøya var et annet reinbeitedistrikt. Dette
penger. Den gangen
disponerte Guttorm og Jo med sin reinflokk. Under oppholdet på
hadde man faste kunder
Kanstad fikk Nils kjennskap til at Guttorm og Jo skulle flytte fra
i nærområdet. Utenom
Kinn i Godfjorden, hvor de hadde sin boplass. De skulle etablere disse ble kjøtt av oksene

seg på østre side av Gullesfjorden. I god tid før denne flyttingen sendt med båt til Trond-

sørget Nils for å innhente tillatelse til å overta reinbeitedistriktet på heim. Dette var kjøtt fra

nord-vestre del av Hinnøya.
septemberslaktinga. Når

Da Nils A. Inga mente alt var klart, startet han flyttingen fra det var for varmt i været

Kanstad og mot Kvalsaukan. Ved ankomst til Gullesfjorden, ble de under transporten,
hendte det at slaktene
oppmerksom på at Guttorm og Jo ennå ikke hadde passert med
ble ødelagt under veis.
sin reinflokk. Å risikere at reinflokkene skulle møtes og blande
Slaktene ble da sendt i
seg, måtte unngås. Nils tok derfor sin flokk opp Løbergsdalen og
retur og var helt ubru-
over til Djupfjorddalen. Denne manøveren førte til at de måtte 187
kelige ved ankomst til
overvintre i Djupfjorden. Her fikk de besøk av en bjørn. Om det
Sortland.