Page 189 - På hyttetur i Vesterålen

Eldstejenta til Nils og Inger, Berit Kathrine, gifta seg i 1917

med John Anderssen, og de førte drifta videre. Den eldste sønnen

deres var Ingemann Andersen, som Ingemannhytta i Sørfjorden

har fått navn etter.

Tamreindrifta til Inga-slekta blei den første av moderne type

i Vesterålen. Etter at Omma-folket avvikla drifta si, strakte bei-

teområdet seg fra Sigerfjord i sør til Risøysundet i nord, fra Sort-

landssundet i vest til Kvæfjorden i øst. Seinere er området blitt

utvida ned til Digermulen, og omfatter dermed heile den vestlige

delen av Hinnøya.

Inga-folket holdt ved like kontakten østover til Skånland og

rekrutterte folk derfra. De har som slekt heile tida stått med

ett bein i Vesterålen og det andre øst for Tjeldsundet, og henta

impulser derfra. Det er nok en av grunnene til at tamreindrifta

deres fortsatt lever i beste velgående, og har nå rekorden som den

lengstlevende drifta i Vesterålen.

Familien har klart å tilpasse drifta stadig nye rammevilkår

og moderne teknologi, og nye generasjoner har vært villige til å

overta når de gamle ga seg. Dessuten har Inga-slekta alltid hatt ei

stor kontaktflate med den norske befolkninga i regionen. Det har

fjerna grunnlaget for mange av de konfliktene ei tamreindrift kan

komme ut for i en ganske tettbygd region.

F
ERDSELSVEIER OVER FJELLET

Ferdselen mot Sørfjorden
gikk ikke bare gjennom

dalen fra Bogen. Noen

valgte å gå over fjellet.

Det gikk da en sti opp

fra Bogvatnet, forbi
Trollkjerka og over Bog-

heia mot Gårdsvatnet.

De som gikk denne

veien, valgte ruta for å

få en fin fjelltur når

været var godt. Andre Stien over Storliskaret har vært brukt av dyr og mennesker i alle tider.
mente de gikk like fort
(Foto: Willy Vestå)
over heia til Sørfjorden,

som gjennom Gombogdalen. Kundekontakten mot sommerleiren og slakteplassene som kvalsaukingan

hadde på Bogheia gikk jo for det meste her for de fleste fra Gullesfjorden. Samefamiliene på Gullholm

og i Holten hadde nære slektsband til Kvalsaukan. De hadde alle noen dyr i Kvalsauk-flokken, med
egne bumerker. I alle år, når slakting foregikk på Bogheia, gikk de att dalen og opp gjennom Storliska-

ret og videre forbi Langvatnet, om de skulle til Gårdsvatnet. Denne stien er også å finne i dag. 185
Hyttetur