Page 188 - På hyttetur i Vesterålen
P. 188






RMye tyder på at Guttorm overtok tamreinflokken til Anders 
isøyviKKJet
Olsen (se om Knutsen-slekta). I hvert fall gikk Guttorm og Ellen 
Risøysundet sørom Risøy- 
hamn fortsetter mot inn i samme mønsteret som forgjengerne, blant annet med boste- 

nord i Vikkjet, der Ris- der på sørdelen av Andøya og nordligst på Hinnøya.

øyrenna er. Mest sann- Driftsforma fortsatte som under forgjengerne, i så fall brukte 

synleg frå samisk vikket, paret beiter på Hinnøya i sommerhalvåret. Den første tida holdt de 

sideform til vakket, til i Buksnes-området, etter 1890 flytta de østover til Lovikdalen, 
«strid straum». (Finn 
og så til Kinn i Kvæfjord. Antakelig forlot reinflokken sjølve And- 
Myrvang)

øya på 1890-tallet. Det sies at Guttorm slakta så lite at antallet rein 

vokste sterkt. Dermed oppsto det konflikter med folket på øya.

Ellen døde i 1897, etterpå overlot Guttorm drifta til sønnene 

Henrik og Nils. Nils døde i 1907, og det ser ut til at denne tam- 

reindrifta opphørte da.

Jon Anders Omma blei kalt Jofinn eller Finn-Jo. I 1900-tellinga 

står han og Ella oppført på Myrland i Kvæfjord, men de hadde 

bosteder i Eikefjelldalen, som hører til gården Buksnes, minst to 

steder i Forfjorden, samt i Sørfjorden.

Mens Guttorm holdt seg rundt Risøysundet, brukte Jo et langt 

større område og flytta mer. Flokken hans beita ikke bare vest for 

Godfjorden, men også lenger sør og øst på Hinnøya, til og med på 

andre sida av Tjeldsundet. Og Jo hadde visstnok kontakter heilt 

til Sverige.

Det skal ha vært mange konflikter mellom Jo og Guttorm. I 

ettertid har Jo fått ord på seg for å være den vrange av de to, men 

er kanskje blitt gjort verre enn han var. Han kom rett nok på kant 

med loven og fikk noen dommer, men det gjaldt aldri store forbry- 

telser. Det var mest tyveri av rein, blant annet fra broren.

Ella døde visstnok en vinter mens de holdt til i Eikefjelldalen, 

og sjøl skal han ha omkommet i ei snøskred ved Gullesfjorden, 

lenger sør på Hinnøya. Det skjedde antakelig omkring 1910.


Inga-slekta


Nils Anderssen Inga og Inger Olsdtr Sarri kom til Vesterålen 

nesten like tidlig som Omma-brødrene, omkring 1887. Begge var 

født i Jukkasjärvi, han i 1853 og hun i 1852, og slekta holdt til 

ved Øyvatn i Skånland.

Paret bodde i Kvalsaukan til like etter 1890, da flytta de til 

østsida av Hinnøya. Etter at de kom tilbake i 1905, kjøpte de en 

del av Kvalsaukan og bosatte seg der. De neste årene blei tunge for 

Nils. Inger døde i 1906, yngste sønnen i 1907, og i 1912 drukna 

to av døtrene rett utafor gården.

184 
Ingemannhytta








   186   187   188   189   190