Page 184 - På hyttetur i Vesterålen

Tamreindrifta på vestre Hinnøya

Rein på vandring i fjellene I 1905 møttes to tamreindrifter i Gullsfjorden. Jo Jonsen Omma

mellom Godfjorden og var på vei ut av Vesterålen med sin flokk, Nils Anderssen Inga
Sørfjorden.
tenkte å slå seg ned ved Sortlandssundet. Møtet blei et vaktskifte i
(Foto: Marius Kvalshaug)
tamreinholdet på vestsida av Hinnøya.

Både Jo og Nils holdt i perioder til innerst i Sørfjorden. Områ-

det ligger svært sentralt, med daler og eid i flere retninger. Dessu-

ten er det gode beiter der, og fine forhold for jakt.

De to reineierne kjente hverandre, men var visstnok ikke i slekt.

De hadde ulik bakgrunn og har fått ulikt ettermæle. Historia om

Jo har vært prega av myter, Nils og etterslekta hans er velkjent Vest-

eråls-historie. Men historia om tamreindrifta i området begynte før

begge var født.

Villrein-tida

Rike ressurser, store arealer og smale sund peiker i samme retning:

Vesterålen er fra naturen si side et utmerket og lett tilgjengelig

beiteområde for rein, vill såvel som tam.

Ingen veit når villreinen kom til Vesterålen, og heller ikke hvor

tidlig mennesker begynte å jakte på den. En rekke fangstanlegg vit-

ner om at det blei lagt ned mye arbeid for å høste denne ressursen,

den må med andre ord ha vært viktig.

Det er funnet fangstanlegg på Andøya og Hinnøya, og også

på Langøya. Alderen på disse anleggene er usikker, det er derfor

umulig å anslå hvor lenge regionen hadde en stamme av villrein.

Gjerdene og gropene kan være bygd opp over lange tidsrom,

men jakta i seg sjøl krevde nokså sikkert samhandling mellom

mange jegere. Vi veit ikke om dette blei organisert som for eksem-

pel i de samiske fangst-siidaene, men sannsynligheta for det er 180
Ingemannhytta
rimelig stor.