Page 182 - På hyttetur i Vesterålen
P. 182
De oppreiste bladene til Vi ser det oftest på nesepartiet, ørene og juret. Svake dyr og lam
bjønnkammen er plantens kan stryke med på beite om de får i seg for mye rome. Behandling
kjønnsorganer og er litt
er å sette dyrene i mørke og sørge for romefri diett. Sykdommen
mørkere i grønnfargen enn
kalles alveld, og storfe på utmarksbeite kan også få samme symp-
de andre bladene.
(Foto: Siri Amalie Hella)
tomer, men da er det ofte hvite partier i skinnet som får blemmer
og sår.
På næringsfattige myrer finner vi også molteplanten som sprer
seg med utløpere nedi torva. Om våren kan vi se store områder
tett i tett med blomster. Om det ikke blir kulde og regn, kan
bestøvinga gi store forekomster, men det fins likevel områder med
rik blomstring der vi aldri finner bær. Molta er nemlig som men-
nesket, den er enkjønna. Siden den spres med utløpere, finner vi
områder med bare hannblomster, og her blir det lite bær.
Hannblomsten har gule pollenbærere i midten. På hunnblom-
sten ser vi det grønne arret som etter befruktning danner bærene. I
jakten på «Vesterålens gull» kan det være nyttig å se litt nøyere på 178
Ingemannhytta
blomsten. Kanskje vi unngår bomturer?
