Page 171 - På hyttetur i Vesterålen

Ikke tvil om at «offerstei-
nene» på Bogheia blir nøye

studert denne dagen en

gang på 1950-tallet. Vi ser
her en del av de som var

på fjellet og kjøpte rein-
kjøtt den gangen. Mannen

med hatt er lærer Erling

Johansen og gutten i topp-
lue er Gudmunn Arnesen.

Damen i forgrunnen antas
å være avdøde Rebekka

Aurli, som en vet var på

fjellet denne dagen. Man-
nen som sitter på huk ved

steinen må være Ol’ Nilsa,
som kanskje leter etter

mulige «offer-rester» nede i

grunnen.
(Foto: Aud Kristoffersen)

Nilsa, som hadde salg ved Langvatnet. Det ble da snakk om disse

steinene. Alle tilstedeværende gikk da sammen med Ol’ Nilsa for

å ta fenomenet nærmere i beskuelse. Ettersom plasseringen er på

høyeste punkt på stien like i nærheten av der Anfeltbua er i dag,

styrket det teorien om at dette kunne være forbundet med en eller

annen kultseremoni i svunne tider. Aud Kristoffersen fra Melbu,

som den gangen var med på handleturen, minnes at Ol’ Nilsa ikke

bidro med noen opplysninger som kunne gi en forklaring.

I juni 2006 ble området befart av arkeolog Arne Håkon Tho-

massen og konsulent Nils Ante Eira fra Sametingets kulturvern-

avdeling, sammen med kjentmann Harry Arnesen og Vesterålen

Turlags representant Willy Vestå. I sin rapport fra befaringa skriver

arkeolog Arne Håkon Thomassen at strukturen, eller rettere sagt

de oppstilte steinene, med all sannsynlighet er eldre enn 100 år.

Han viser til at lignende strukturer med oppreiste steiner er kjent

fra litteratur som omhandler samiske offersteder. En opprettstå-

ende stein blir ofte oppfattet som guddommens oppholdssted, og

ofringen foregår foran steinen, gjerne ved blodstenking eller annen 167
Ingemannhytta
frambringelse av deler av dyr, fugler eller fisk.