Page 155 - På hyttetur i Vesterålen

over rekka på «Svolvær». Han kutta slangen og snudde spruten l
iv giKK iKKe tApt
mot forsvarerne. De rømte unna, og fiskerne fikk kontroll over
Merkelig nok gikk ikke
skipet.
liv tapt under Trollfjord-

En liten skipsbåt tetta åpninga mellom «Heimdal» og damp- slaget 6. mars 1890.

skipet «Harstad». Den storbygde 19-åringen Eilert Ingebrigtsen Men striden fortsatte

fra Åse i Dverberg nådde fram dit og overmanna vaktmannen. Så med ord og argumenter,

løsna han fortøyinga mens kaldvatn spruta fra dampskipet.
fra avisspaltene og heilt
til Stortinget. Og slaget
Noen meter unna klarte Fredrik Ottesen fra Holand i Sortland
ga råstoff til et drama-

å borde «Harstad». Tvillingene Helmer og Martin på atten år slåss tisk kapittel i «Den siste

seg ombord sammen med faren. De tre kraftkarene røska slangene viking» av Johan Bojer,

fra mannskapet og kappa dem, dermed var også «Harstad» erobra.
som imidlertid omskreiv

Like etter fikk andre fiskere herredømmet over «Heimdal». De med stor dikterisk frihet
det som faktisk foregikk
blei møtt av skåldheit damp, men Ole Andreas Pedersen fra Elde i
den dagen.
Kvæfjord klarte å røske til seg slangen. Da rømte mannskapet unna

de rasende fiskerne.

Neste erobring foregikk mellom skipene. Fiskerne kutta ei etter

ei av trossene og fjerna kjettingene som holdt sperringa sammen. myteR

Dampskipene dreiv fra hverandre, blokaden var brutt. En endeløs og viRKeligHet

strøm av båter trengte innover fjorden, og bruk gikk straks i sjøen. Artikkelen bygger i

Men jobben til oppsynsbetjent Steiro blei ikke særlig lettere da.
hovedsak på opplysnin-
ger fra den utmerkede
Da blokaden sprakk, begynte en ny kamp – linebåter mot
boka «Trollfjordslaget.
garnbåter, fiskere mot fiskere. I trengselen inne i fjordbassenget
Myter og virkelighet» av
blei nabobåter og fremmedbruk den nye hindringa, og arge rop
Per Posti (Cassiopeia
fortsatte å gjalle mellom fjellveggene resten av dagen.
Forlag 1991).

L
IKHET PÅ HAVET

Hva dreide Trollfjordslaget seg om? Først og fremst om

fisk. Karene i åttringer og fembøringer slåss for størst mulig

utbytte. Kaarbø og hans skip dreiv ikke fiske, de ville skumme

fløten ved å sikre seg andeler av fangstene.

Men kampen mot blokaden gjaldt også gammel hevd.

Fiskerne var vant med reguleringer og oppsyn, og godtok dem

fordi det sikra likhet på havet. Å sperre en del av havet for fritt

fiske var derimot nytt og uhørt. Det økte raseriet.

Rammene tilspissa striden. På den vide Vestfjorden fore-

kom nok konflikter, men spredt i småepisoder over store

distanser. Den trange Trollfjorden fortetta kampen på et lite

område. Fiskerne sto sammen til blokaden var fjerna, etterpå

hadde fjorden for knapt med plass til liner og garn fra over

tusen båter, der fem tusen mann kjempa for seg og sine.
151
Trollfjordhytta