Page 144 - På hyttetur i Vesterålen

Bosetning og utmarksnæring

Svartsund, som utmarka i I Raftsund-området viser funn av redskaper at der var bosetning

Trollfjorden hører inn under. allerede i yngre steinalder. Hanøy var et tyngdepunkt for bosetning
(Foto: Morten Halvorsen)
nord i sundet, slik Digermulen var det i sør. Raftsundet, som var

en del av den sentrale skipsleia, gjorde at flere handelssted vokste

opp. Men ved omlegginga til landverts forbindelser døde disse

etterhvert ut.

Lauksund var et av stedene som hadde telegrafstasjon, post,

butikk og fiskemottak. Og hvem husker ikke den legendariske

handelsmann Eilif Hansen Gunnarsjaa, omtalt som ”han Eilif i

Lauksundet” og kona Johanna. Drifta der opphørte i 1982.

På Austvågøy-siden (Trollfjord-området) var der bosetting på

gårdene (regnet fra sør mot nord) Korsnes, Brakset, Trollholmsun-

det, Djuphamn og Svartsund. Utmarka i dette området ble først

og fremst benyttet som slåttmark og som beitemark for sauer og

kyr. Det fortelles at folket i Djuphamn ofte måtte hente sauene

sine ned fra beite på ei grønnvokst hylle midt oppe i Trollfjordfjel-

let, det bratte berget som stiger rett opp fra fjorden på nordsiden.

Folk i Raftsundet nyttet også utmarka til bærsanking, mest

blåbær, tyttebær og molter, der det lå til rette for det.

Inne i Trollfjorden har det aldri vært fast bosetting, annet enn ved

kraftstasjonen før den ble automatisert. Naturforholdene her var nok 140
Trollfjordhytta
for barske. At fjorden ofte frøs igjen vinterstid gjorde også sitt.