Page 137 - På hyttetur i Vesterålen

opp forbi der vi vanligvis tar av mot Geitgaljen, og går helt opp A
dKomst
til vi finner ryggen som går på østsiden av Blåskavlen. Breen har
For å komme til Troll-
helt tydelig smeltet mye de siste tiårene, og det er lyse partier langs fjorden må man bruke

sidene. Der noen av gammel-gutan har fortalt oss at de kunne gå båt eller ta seg fram

rett inn på breen, er det nå bratt og vanskelig å komme til. Men langs land fra tun-

vi finner veien ned, og fortsetter nordover langs kanten av breen.
nelinnslaget ved

Det er en natt vi vil huske for alltid. Føttene tråkker spor og Holdøya ytterst i Sløver-
fjorden. De som har
øynene speider ut over Hadseløya og Langøya som delvis ligger
prøvd å ta seg fram fra

under ei dyne av havskodde. Her oppe over skyene blir dette Holdøya vet at det kan

nattlige landskapet nytt og spennende, og vi blir ikke lei av å utgjøre en dagsmarsj i

se. Varmere luft på Vestfjord-sida holder skodda på nordsida av seg selv før man kommer

fjellene, og vi setter kurs for skaret som leder over til Isvatnet og til Trollfjordhytta.
Det er som oftest
Trollfjorden. Langt bak i hodet har vi et lydløst minne om et tor-
enklest å gjøre turen fra
denvær og uendelig mengder av rennende vann som vasket fjellet
Trollfjorden til Laup-
i en eneste storreingjøring. Nå er vi høyt over folk som sover nede
stad, da det er enklere å
i husene, høyt over biler som kommer med nattferga fra Melbu og
komme seg hjem igjen
over hurtigruta som seiler inn til Stokmarknes.
derfra, men turen kan

Den faste harde snøen gjør motbakkene til en lek, og vi når opp selvsagt gås begge veier.

til kanten og ser ned mot Trollfjordområdet. Her over skyene er Det vanskeligste

det lett å gå, og på en slik natt kunne vi sikkert ha gått jorda rundt.
punktet er opp og ned

fra Blåskavlen på Laup-
stad-sida. Isbreene på

bilder fra Raftsundet

omkring 1900 er store

og mektige, og mange er T,
AUISØKS OG STEGJERN
helt borte i dag. Avsmel-
De omtalte turene krever en del kunnskap om bruk av tau, isøks og
tingen gjør at man skal
være ekstra forsiktig så stegjern, sikring i det noen velger å kalle bratt lende, det vil si både fjell

snart man går ut på en og is, og du bør ha kjennskap til hvordan man tar seg over en bre.
Det er relativt greit å ta seg fram til Trollfjordhytta og videre langs
bre, og følge reglene om
Isvatnet, og det er også helt greit å ta seg ned fra fjellryggen i cirka
brevandring med minst
1000 meters høyde øverst i Lilandsdalen. Men mellom disse to punkte-
tre i taulaget.
ne er det høyalpint terreng, med is, snø, bre, grus, delvis løse steiner og

noe berg.
På bratt snø og is kan en eneste issvull som stikker opp med litt sørpe

oppå være nok til å rive føttene unna en sliten turgåer. Selv om man er

godt trent til å kunne bremse et fall med isøks, er det alltid tryggest å

ha marginene på sin side.

I mai og begynnelsen av juni og helt ut i juli ligger det enkelte år

rikelig med snø i stigningene, både på Trollfjordsida og Lauspstadsida.
Breen Blåskavlen som ligger mellom Trollfjorden og Higravtind er dek-

ket av snø det meste av året, men kan være rimelig snøbar i august-

september. Da ser man også bresprekkene som etter nedsmeltingen de

siste tiårene er blitt meget synlige, spesielt langs kanten av breen.
133
Trollfjordhytta