Page 136 - På hyttetur i Vesterålen
P. 136
Fra skaret der man kom-
mer opp fra Trollfjorden
og Isvatnet, utsikt mot
Blåskavlen og Higravtin-
den. I bakgrunnen lurer et
tordenvær.
(Foto: Kjell Ove Storvik)
mulig. Men vi vil ikke risikere et fall når guttene er med, all den
tid at vi ikke er sikre på hvordan det ser ut lenger ned i renna vi
må følge.
Selv om snøen viser seg å være ganske råtten et par steder,
støter vi ikke på problemer. Snart småjogger vi langs kanten på
Blåskavlen nedenfor mens regnet siler over oss som en foss. Bekken
som leder ned i dalen har vokst til ei elv og lynene fra tordenværet
glimter som et blitzregn over oss. Tordenskrallene kommer umid-
delbart, vi rekker ikke å telle til en, så vi har uværet rett over oss.
Vi har ikke lyst til å befinne oss her oppe og bli truffet av lyn, og
vi har heller ikke lyst til å følge bekken nedover, av frykt for at den
kan lede elektrisiteten.
Men når det gjelder bekken har vi ikke noe valg. Vi løper ned-
over den bratte dalen som en flokk med hunder, snuser og ser, spei-
der, hopper utfor steiner og stup, firer oss ned fossefall der vannet
renner inn langs armer og hals og ut langs føttene. Stadig nedover,
nedover, helt til vi når vatnet nede i dalen og firer oss videre ned
fra tre til tre på nordsiden av elva som fosser nedover.
Vi kommer ikke over elva som går hvit av fossende regnvann
og må ta oss ned på den nesten umulige nordsida. Helt nede – og
regnet slutter brått. Tordenværet forsvinner inn over Hinnøya og
vi rusler langs fjæra og leter oss fram igjennom krattskogen til vi
møter veien.
En nattlig historie
Andre halvparten av turen er en nattlig historie. Om en solfylt
oppstigning fra Laupstad og Lilandsdalen på tidlig juni-snø et helt
132 annet år. Juni i Nordland er en genial årstid med fast og solid snø
Trollfjordhytta
i alle renner, ingen mygg, lyst, trivelig og lett å gå. Vi følger dalen