Page 136 - På hyttetur i Vesterålen
P. 136





















Fra skaret der man kom- 

mer opp fra Trollfjorden 
og Isvatnet, utsikt mot 

Blåskavlen og Higravtin- 

den. I bakgrunnen lurer et 
tordenvær.

(Foto: Kjell Ove Storvik)



mulig. Men vi vil ikke risikere et fall når guttene er med, all den 

tid at vi ikke er sikre på hvordan det ser ut lenger ned i renna vi 

må følge.

Selv om snøen viser seg å være ganske råtten et par steder, 

støter vi ikke på problemer. Snart småjogger vi langs kanten på 

Blåskavlen nedenfor mens regnet siler over oss som en foss. Bekken 

som leder ned i dalen har vokst til ei elv og lynene fra tordenværet 

glimter som et blitzregn over oss. Tordenskrallene kommer umid- 

delbart, vi rekker ikke å telle til en, så vi har uværet rett over oss. 

Vi har ikke lyst til å befinne oss her oppe og bli truffet av lyn, og 

vi har heller ikke lyst til å følge bekken nedover, av frykt for at den 

kan lede elektrisiteten.

Men når det gjelder bekken har vi ikke noe valg. Vi løper ned- 

over den bratte dalen som en flokk med hunder, snuser og ser, spei- 

der, hopper utfor steiner og stup, firer oss ned fossefall der vannet 

renner inn langs armer og hals og ut langs føttene. Stadig nedover, 

nedover, helt til vi når vatnet nede i dalen og firer oss videre ned 

fra tre til tre på nordsiden av elva som fosser nedover.

Vi kommer ikke over elva som går hvit av fossende regnvann 

og må ta oss ned på den nesten umulige nordsida. Helt nede – og 

regnet slutter brått. Tordenværet forsvinner inn over Hinnøya og 

vi rusler langs fjæra og leter oss fram igjennom krattskogen til vi 

møter veien.



En nattlig historie

Andre halvparten av turen er en nattlig historie. Om en solfylt 

oppstigning fra Laupstad og Lilandsdalen på tidlig juni-snø et helt 

132 annet år. Juni i Nordland er en genial årstid med fast og solid snø 
Trollfjordhytta
i alle renner, ingen mygg, lyst, trivelig og lett å gå. Vi følger dalen







   134   135   136   137   138