Page 133 - På hyttetur i Vesterålen

f
eil nAvn i KARt

De tidligere kraftverk-
byggerne og linjearbei-

derne Karle Ribe, Ran-

dulf Eide og Magnar

Johannessen, ansatt i

Hadsel kommunale
kraftverk (Trollfjord

Kraft) i en årrekke, var

på 1950-tallet med på

mange harde økter da

de to kraftverkene i

Trollfjorden ble til – og
kraftlinjene strukket
Braksettindene fra Kjernabreen. Foto-vinkelen gjør at de trange skar mellom tinde-
ne ikke kan ses mot himmelen. Klatrerne kom bakfra opp i skaret til venstre for over fjellet mot Had-

stortinden og gikk derfra ut i dennes sydvestvegg, som vender mot en på bildet. seløya. Karene er selvsagt

(Foto: Schjelderup)
lommekjent i området

og vet navnene tilknyt-
heten klatret jeg opp til foten av skråsvaet og fikk opp andre mann. tet dette. I den forbin-

Han laget ei forankring, og jeg tok gummiskoene på, og arbeidet delse påpeker de feil

meg med små tak oppetter svaet til sprekken. Begynte så å ake meg bruk av navn i gjelden-

oppover den. Det var luftig, men sikkert, og da taulengden var gått de kartverk på to vatn i

ut, og nytt tau skjøtt på, stakk jeg hodet over altanen.
området. For vatnet der
VTs Trollfjordhytta lig-
Nå hadde jeg sydveggen hundreder av meter rett under meg.
ger, er det brukt navnet
Absolutt utilgjengelig å se til og med Raftsundet i bunnen. Alta-
Isvatnet. Dette mener de
nen var egentlig en egg, i det skråsvaet fortsatte nedover på den
tre bestemt i stedet skal
andre siden, nokså smalt til det sluttet mot en loddrett hammer.
være Botnvatnet. Og
Så mye lenger kunne vi altså komme. Jeg fortsatte for å fastslå det
navnet Botnvatnet er i
endelige nederlag. Hammeren brøt tydligvis av all forbindelse mel- kartet heller lagt på vat-

lom svaet og de hyllepartiene som jeg skimtet høyt oppe i veggen net som forsyner kraft-

ovenfor hammeren. Men da jeg øyeblikket etter var derute, hvor verket Trollfjord 2 – på

svaet endte i løse luften, så viste det seg et veritabelt nåløye tvers nordsiden av Trollfjor-

gjennom hammeren. Det var akkurat stort nok, og jeg presset meg den. – Vi mener at rett
navn her skal være Jar-
opp igjennom hullet og om litt forkynte et gledesbrøl at jeg hadde
steinvatnet. Vi får bare
nådd de nederste hyllene.
håpe at noen tar dette
En halv time etter stod vi der alle fire. Så klatret vi videre med
opp, slik at det blir ret-
den ytterste forsiktighet oppover et hengbratt stykke med grunne
tet på neste kartutgave,
smårender og mosekledte hyller. Det gjaldt å være meget forsiktig.
mener de tre pensjonerte
Vi lurte oss oppover som larver, og klokka 10 om kvelden dukket veteranene fra kraftver-

vi opp over toppranden. Gleden var stor over at denne overordent- ket i Hadsel.

lig interessante og avvekslende bestigning hadde lykkes. Etter at (Øystein Rysst)

vindeltrappen først var blitt funnet, stod vi altså nå virkelig her

oppe på dette ranke, svarte utkikkstårn, hvis form kappes i skjønn-

het med beliggenheten, der det reiser seg mellom hvite breer rett 129
Trollfjordhytta
over Raftsundets smilende landskap.