Page 104 - På hyttetur i Vesterålen

KgDen første kostnadskalkylen ble imidlertid klar i 1944, og
åRe lAd
i august året etter ble det søkt om statsstønad. Etter flere skjær
Kåre Glad fra Djupfjord
var med på byggingen i sjøen, både finansieringsmessig og planleggingsmessig, kunne

av kraftanleggene i endelig anleggsarbeidet med kraftanlegget Djupfjord 1 begynne i

Djupfjorden på 1950. Fra den 5. april 1952 var Djupfjord 1 i full drift på nettet til

1950-tallet. Han har daværende Vesterålens Kraftlag (i dag Vesterålskraft A/S).

meget interessant skildret Djupfjord 1 benytter vann og fallhøyde fra Storvatnet for å
dette anleggslivet, blant
drive vannturbinen/strømgeneratoren plassert i stasjonsbygningen
annet i Sortland Histo-

rielags årbok for 1989. ved sjøen innerst i Djupfjorden. Effekten fra dette anlegget er

Det var et strabasiøst og 3000 kW med en fallhøyde på 144 meter.

farefullt foretagende, Mens utbyggingen av Djupfjord 1 foregikk, forberedte man

med flere arbeidsulykker. enda et kraftverk i dette området, nemlig Djupfjord 2. Finansi-
På slutten av artikkelen
eringen til det nye verket ble løst da omsøkt lån på 4,4 millioner
sier han følgende: «Man
kroner i Kommunalbanken ble innvilget i 1952. Arbeidet ble satt
kan si at ved kraftutbyg-
i gang i juni 1953. Etter et strevsomt og tildels komplisert og fare-
gingen i Djupfjord gjen-
fullt anleggsarbeid, spesielt under tunneldrivingen mellom Djup-
nomgikk man hele utvi-
klingsfasen for fjordvassdraget og Trivatnet (Øvre Blokkenvatn), ble Djupfjord 2

anleggsdriften fra bare omsider satt i drift den 21. september 1957.

håndkraft (hakke, spade Dette kraftverket utnytter fallet mellom Beibarvatnet og Stor-

og trillebår) til dagens vatnet med kraftstasjonen plassert ved øvre del av sistnevnte. For å

teknikk – vel å merke få et større nedslagsfelt og dermed mer vann å ta av, fant fagfolkene
den som da, først på
det lite tjenlig å gjøre noe med de ovenforliggende to Isvatnan.
1950-tallet, var tilgjen-
Desto viktigere var det å føre vann fra Trivatnet i tunnel over til
gelig. I dag er jo dette
Djupfjordvassdraget, noe som kom begge kraftverkene til gode.
håpløst foreldet, liksom
Denne driftstunnelen er cirka tre kilometer lang med en sidetun-
dagens anleggsdrift kan-
nel på 220 meters lengde til Beibarvatnet.
skje vil bli om nye 30 år.»
Trivatnet hadde før reguleringa avløp til Blokken. Vann fra

Trivatnet og Beibarvatnet og fallhøyden på 103 meter ned til Stor-

vatnet nyttes altså i kraftverket Djupfjord 2, som yter 2700 kW.

De to stasjonene i Djupfjordvassdraget er fremdeles i full drift,

godt vedlikeholdt og fullt oppgraderte selv om de nå er rundt 50

VANGPOLLEN

Vesterålskraft har i tillegg til verkene i Djupfjorden også et kraftverk i

Vangpollen innerst i Sigerfjorden som bruker vann og fall fra Vangpoll-

vassdraget (nedre og øvre Vangpollvatnet). Dette verket som til å begyn-

ne med var A/S Sigerfjord Elektrisitetsverk og opprinnelig bygget i
1915 med beskjedne 150 kW, ble overtatt av Vesterålens Kraftlag, og

første gang bygget ut i 1942. Verket yter idag 3500 kW med en fallhøy-

de på 314 meter.
100
Snytindhytta