Page 100 - På hyttetur i Vesterålen

slåttearbeid i Løbergsdalen. Søstera, Selma Eide, var eldre og tok

Rsine tunge tak både med slåttearbeid og vedhogst. Begge deler
EINDRIFT
innebar flere arbeidsoperasjoner, ikke minst når det gjaldt trans-
Da reindriftssamen
Nils Andersen Inga porten til Våtvoll.

for over hundre år

siden kom med rein- Hestetransport på isen

flokken sin mot På vinterdager, når karfolka var borte på fiske, var det de voksne

Kvalsaukan, måtte ungjentene sin jobb å få tørrhøyet heim. Dersom fjorden var islagt,
han ta flokken og

familien sin gjen- eller isen ikke var sterk nok, ble hesten leid langs fjæra fra Våtvoll

nom Løbergsdalen til til Løbergsbukta. Med slede ble så høyet kjørt frametter isen på

ett års opphold i Løbergsvatnet og ned til sjøen, oftest pakket inn i tre store sekker.

Djupfjorden før fer- Når fjorden var isfri, rodde de høyet til fjæra heime, der den siste

den gikk videre. biten var å frakte det opp til fjøset.
Dette for å unngå å
Det hendte også at isen på Gullesfjorden kunne være så sterk at
blande reinen med
de våget seg til å kjøre med hest og slede på den, fra Løbergsbukta
en annen reinflokk i
og fram til iskanten, hvor det var å føre høyet videre i båt.
området. Først på
I verste fall var ikke isen tykk nok til hestetransport. Da ble
nittenhundretallet
var det forøvrig en høysekkene tatt på kjelke og dratt etter isen med handmakt. De

reineier i Holten eldste i søskenflokken, Selma og Solveig, tok nok de fleste av disse

som hadde en uskre- turene.

vet rett til beite for Selma likte seg i utmarka og var ikke redd for tunge tak. Hel-

sin lille reinflokk i ler ikke var hun redd for å være i dalen alene. Hun husker godt
fjellene mellom
seinsommerkvelder når hun rodde alene til Løbergsbukta og var
Løbergsdalen og
i dalen og fylte bøtter med de fineste molter en kunne tenke seg.
Langvassbukt.
Da var det stor glede for ungjenta å komme heim til Våtvoll med

denne rikdommen.

Famnvedhogst

I 1951 engasjerte tre menn fra Gullesfjord, Ludolf Gundersen,

Arthur Ursin og Bjarne Moelv, seg med famnvedhogst i Løbergs-

dalen. Bjørkeskogen sto fin her inne og var rimelig lett å ta ut.

Hoggerne startet med å rive en høylae og brukte den som materia-

ler til en gamme å bo i under oppholdet i marka. I den ene enden

av gammen hadde de stall for hesten som Arthur hadde med for å

kjøre skogsvirke til vannkanten.

Felling og kapping av trærne foregikk med handsag, mens kløy-

ving ble utført med øks. De klargjorde for salg 30 famner 60 cm

vedlengder og 170 kubikkmeter kubb som var 1 meter lange. De

holdt seg med tre kroner timen på hver mann, noe som ble regnet

som god betaling og som var på høyde med god snekkerlønn i

1954.

96
Snytindhytta