Page 82 - Blokken og Djupfjord

te Erling ser for seg handelsvirksomhet utenfor Blokken. Han er imidlertid nødt til å ta seg av sin mor Jakobine Glad som har kår til årlig verdi kr. 40,00 på den gårdparten han er blitt eier av.
Den 2. september 1916 skjøter Erling Glad gården Fagerheim over til Christen Glad Pedersen, med de rettigheter og forpliktel- ser som selger har hatt. Unntak er gjort for brygga og kaia.
Christen Glad Pedersen (1883–1952) er sønn av Nils og Karen Glad Pedersen. Han gifter seg i 1904 med Adelheid Endrikke Ol- sen (1880–1947) fra Bygd. Adelheid er ei tretten år yngre søster av Theodora Glad. Christen Glad Pedersen har i 1916 overtatt stil- lingen som driftsbestyrer ved A/S Sortland Aktieverft i Blokken. Hans far Nils Pedersen har innehatt denne stillingen siden aktie- verftet ble konstituert den 28. februar 1899. En ny tid var i emning. I 1916 var man i gang med utbygging av Blokken-vassdraget, hvor en i første omgang beregnet å utvinne 50 hk elektrisk kraft til driv- kraft og lys. Aksjekapitalen var utvidet til kr 58.000. Christen og Adelheid hadde begge familiebånd i Blokken, og ingen kunne un- dre seg over at Erling Glad valgte å selge sin arvegård til disse to.
Det kan virke som Erling Glad ikke ønsket å skille seg med alt av eiendom i Blokken idet han vil beholde kai og brygge. Carl Georg Glad hadde nok et ord med i laget her. Det var naturlig av hensyn til den sjørettede virksomheten som han etter hvert vi- dereutviklet sammen med sønnene Kristen og Bjarne Glad. En forholdsvis betydelig landhandel med post- og telegrafstasjon. Dampskipskai med lokalbåtanløp, brygge for tilvirking av fisk og fiskebåtrederi.
Erling Glad hadde handelsforbindelser med heimbygda etter han forlot. Vi kan se av regnskaps-notater etter Karl Oluf Mikkel- borg Glad og sønnen Adolf Kristoffer Glad, at rype er levert til Er- ling Glad. Carl Georg drev ei tid både sin egen og brorens gård, og butikken ble etablert på nytt, og da under navnet Carl Georg Glad.
De to lærer- og klokker-døtrene fra Bygd ved Sortland synes å ha inspirert til større omstillingsevne i Blokkenbygda. Tora had- de, før butikken nede ved sjøen kom i stand, av alle ting, drevet hattebutikk hjemme i nordstua. Hun var kreativ og nevenyttig, og laget gjerne selv hattene. Arbeidsomhet i hverdagen skulle ikke være til hinder for at damene skulle kunne pynte seg med mote- riktige hatter. Den store verden skulle også gjenkjennes i Blokken.
Det fortelles at da alle interesserte damer var oppstaset med hatter, la hun like godt ned geskjeften. Landhandelen ble på en
81