Page 66 - Blokken og Djupfjord

BLOKKENBYGDA I VEKST OG FORANDRING
Etter at Petter Martin Glad og broren Christen E. Glad i 1884 har foretatt ei innmark- og utmarkdeling etter Chris- topher Martin Glad er gått bort i 1873, blir det heretter en
tredeling av gården Blokken.
De tre brødrene Karl Oluf, Kristen og Petter Glad, har overtatt
sine parter og får nå ansvar for bygde-samfunnet. De skal nå for- valte foreldrearven etter beste evne.
Alle tre blir høvedsmenn eller skipper på egne båter. De sam- arbeider nok i mangt, men veiløs avstand til Djupfjord gjør at Karl Oluf Mikkelborg Glad må gjøre sin gård mer selvhjulpen.
Gårdparten bruksnummer 3 Djupfjord, har ikke andel i andre gårdparter i Blokken. Dette blir uttrykkelig gjort kjent for Sort- land tinglag i 1899.
«Paategning paa skjøde fra Christoffer Glad til Carl Glad paa gaarden Blokken... Nærværende skjøde har ingen andel i bn: 1, 2, 4, 5, 6, 7, paa gaarden Blokken hvorfor al heftelse fra dette brug bør aflæses. Dypfjord den 29. januar 1899.» Karl Glad.
Drift både på sjø og land var avhengig av at folk så det likt å flytte både til Blokken, Djupfjord og Djupvik. Jordbruket har fra naturens side begrensninger i vårt distrikt, men likevel nok jord er det til det nødvendige husdyrhold for sjølberging.
Pengehusholdning kom i første rekke fra det havet kunne gi ved heimsjøfiske og sesongfiske med jukse, line og garn i Vest- erålen, Lofoten og Finnmark. Tradisjonelle mindre robåter for heimsjøfiske, åttringer eller fembøringer for lengre ferd.
Seifisket med not foregikk særlig om sommeren. De største sei- fangstene ble tatt i Vesterålen. Det foregikk et rikt seifiske i vårt distrikt og særlig i Sigerfjord, hvor det lå mange seinotlag og venta på at seien skulle dukke opp.
Handtering av båt med årer og seil gav framdrift. Høvedsman- 65