Page 54 - Blokken og Djupfjord

Jordbruket og fjøsdrifta er først og fremst kvinnenes domene. Årlig onnearbeid er selvsagt viktig nok, og krever oppmerksomhet og arbeidsinnsats for både mann og kone. Halvvoksne unger del- tar også. Alt dette arbeidet skal sikre husstandens matforsyning.
Fisket skulle sikre penge-husholdningen, og det er selvsagt her prestisjen røynes mest blant nordnorske menn på denne tida, i alle aldre. Gårdeier, leilending eller husmann; evner, driftighet og vågemot på sjøen var avgjørende både under torskefiske og sei- nere notfiske etter sild og sei. Man snakket ofte om hvor «heldig» en notmann eller skipper var. Mytedanningen var ofte stor om hø- vedsmenn og notmenn med særdeles godt «hell». Ofte kunne nok dette hellet bedre forklares med erfaring og kunnskap, utholden- het, frimodighet og godt teamarbeid mellom skipper, notmann og mannskap.
Alt tyder på at samarbeid og hjelpsomhet, men også konkur- ranse var viktige faktorer for enhver fiskers hell på havet. Det er mye som tyder på at man fulgte hverandre i forsøk på driftighet. En var gjerne opptatt av å skape utkomme for seg og sine i bygda, og noen ledet naturlig an for den nye tid som var i anmarsj mot århundreskiftet.
Brødrene Petter, Kristen og Karl Glad har nok vært de ledende i utviklingen i Djupfjord og Blokken fra 1865 til 1900. Det er i tiden etter Christopher Martin Glad og Pauline Ellingsen over- later drifta av gården Blokken til sønnene Karl, Kristen og Petter at de store forandringer innen fiskeriene skjer. Det blir store ut- fordringer som venter Blokkenbygda fram mot århundreskiftet. I likhet med kystfolket for øvrig her nord er evnen til fornyelse av fiskemetoder og motorisering av fiskeflåten avgjørende for bygdas ve og vel. I tillegg får skipshandverk etter hvert stor betydning for tilveksten av folk til Blokken.
Familiene Glad som forblir i Blokkenbygda, rammes hardt av barnedødelighet, en ulykke som synes å være alle folks svøpe.
Jakobine og Christen Glad får syv barn. Fire barn dør i peri- oden 1855–1864. Tre lever opp. Det er Carl Georg (1861–1938), Sigrid Marie Hansine (1866–1937) og Erling Jentoft Gerhard (1870 –1957).
Petter Martinus Glad (1822–1898) mister to barn i første ek- teskap med Andrine Mikkelsen, og fire i ekteskap med Kristina Christiane Ellingsen. Karl Oluf Glad og Ellen Andersen i Djup- fjord mister tre av fem barn.
Notis fra 1903 i Vesteraalens Avis
BJØRN PÅ HINDØYA
I Spjutvik har bjørnen allerede dræ- bt 5 sauer, og man har samme karen mistænkt for flere sauedrap i Blok- ken ogsaa. Skulde ikke et par svende med sikkert øie og hjertet paarette sted ville prøve at bamsen af dage? Taknemmelige vilde folk blive, be- taling fik man af staten i form af skudpenge, og mange penge faar man desuden for skindet; men æren er dog det aller største. Traf man den ikke første dagen, saa maatte man gaa den næste dag ogsaa. Bull si- ger om østerdølerne at de «kan følge en bjørn paa jagten otte – ja fjorten dage irad.»
53