Page 250 - Blokken og Djupfjord

må han vise hva han duger til som jeger. Han springer ut med geværet ladd og like etter høres et skudd. De to i gammen går nå ut og tar det hele i skue. Ett skudd til avfyres, men rupa bare rister litt på seg og sitter like godt i treet. Andreas går fram og tar i rypa, men den sitter fast, festet til treet med streng. Slik gikk det til at Andreas Andersen skjøt strengrype i Djupfjordalen.
Som 80-åring fortalte Andreas ofte denne historien. Han lo så hjertelig godt av opplevelsen, og mintes at Rolf Glad alltid spurte, når de møttes på Sortland, om han hadde skutt mange strengry- per i det siste.
FLUEFISKE I DJUPFJORDALEN
Tidlig på 1950-tallet var det sjeldent en så sportsfiskere med fluestenger eller slukstenger i Djupfjordalen. Vanlig var lange bambusstenger uten snelle, snøret festet i toppen, og en krok for meitemark i den andre enden. Og fisk ble det med bambustrøa, selv om den var noe primitiv. Slukfiske foregikk med heimelaget kasteslukboks, en hermetikkboks med et handtak i åpningen og tråden tullet opp på boksen.
En av sportshandlerne på Sortland, Olav Dreyer Jægtnes, besøkte Djupfjorden og møtte Rolf Glad og fikk naturligvis sam- tale i gang om de siste nyvinninger innen sportsutstyr. Jægtnes dro fram den ene flua og sluken etter den andre, og ville vite hva Rolf mente om dette ville fange oppmerksomhet hos storørreten i dalen. Rolf var fåmælt en god stund, og Jægtnes ble mer og mer ivrig med å vise fram utstyret.
«Men denne flua her er virkelig kostbar». Han nevner et impo- nerende beløp. Rolf Glad ser på flua og sier: «Ja, den er nok god, men du må huske å sette på prislappen før du kaster ut. – Da blir det nok storfisk skal du se!»
DA FAR BERGET STORØRRETEN MED HENDENE
Vi barn ble tidlig tatt med på fisketur, først til Lillevatnet og Hall- skogvatnet, men finest var å bli med opp til dalen, til Beibarvatnet og Isvatnene. Her var fisken ekstra fin. Den var på en måte som små laks, så blank og fin er ørreten der. Dette var før vannkraftut- byggingen var gjennomført, og ørreten i Storvatnet, Beibarvatnet og Isvatnene var av særs fin kvalitet.
Ingen vet når ørret kom til Storvatnet, men til de høyereliggen- de vatnene be det båret fisk. Ja, til og med i de minste vann og
249