Page 232 - Blokken og Djupfjord
P. 232

 Fra seterlivet i Nerdalen. Det var til sammen fire–fem sommerfjøs og rundt 40 kyr og ungdyr på det meste på Blok- ken-gården.
og ville ta ei geit, men da rente Tobine til, og tok tak i den andre enden av geita. De sleit i hver sin ende, men Tobine var veikere enn bjørnen, og måtte slippe taket. Men Tobine fant på råd, hun drog opp stakken og viste bjørnen blanke messingen. Da skjemtes bjørnen, slapp geita og trakk seg tilbake. Tobine hadde berget geita. Det er et sted ovenfor Gjetarneset som kalles Tobineåsen der antakelig dragkampen med bjørnen foregikk.
FJELLET
På tur innover Innervatnet blir man slått av mektigheten i naturen, i alle retninger. Stupbratte fjell i hele synskransen, med Rautind som den mest markante, dramatisk rød i kveldsol, Blankbergan skinner blankpolert etter siste regnværet. Lillebror Grønntind, fargelagt helt til topps, med Grønntindskaret som porten til kon- gen over alle vesterålsfjell, selveste Møysalen. Bakenfor Nordtind og mot nord Kammen, der du kan sitte med en fot i Blokken og den andre i Djupfjord. Mange stier og tråkk fører til fjells i Blok- kendalen. Vel framme i Innerdalen, tar man gjerne land i Nord- bukta, svinger litt til venstre, følger en godt opptråkket sti, og et- ter en stund fram til, og langs det gamle elveleiet opp til Trivatnet. Elva er borte, bare et lite sikkel etter at vatnet fra fjellvatnene ble ført i tunnel over til Djupfjorddalen og kraftproduksjon først på
femtitallet. Et stort tap for fisken og de fiskeglade.
Før reguleringen var det alltid stor, fin fjellørret i elva gjennom den flate Innerdalen. Vakker var elva lenger oppe i foss og stryk. Det synet får man nå bare i særs nedbørsrike somre, når Trivatnet en sjelden gang når opp i sin naturlige størrelse. Da kan det igjen være vanskelig å komme over elva. Det er ikke langt til Trivatnet, men oppstigningen er besværlig. Er sekken tung, må du nok reg- ne med en liten time før du når fram. Det går også an å gå over åsryggen – på opptur litt til høyre for stien. Det blir lengre, og der går man helst på tilbaketur. Vel oppe ved Trivatnet, kan du enten bare nyte synet, eller gå, nærmest hvor som helst, videre opp til høyre, over breer til topps på Nordtind, eller til venstre og fram til Snytindhytta. Går man langs sørsida (til høyre), kommer man fram til Fjerde- og Femtevatnet (Småvatnan). Fisk alle vegne, det eneste som trenges er bra kondisjon, fjellgleden får du undervegs.
Ganske umulig å beskrive.
Vil man ha lang rundtur, er forslaget Innerdalsskaret, en even-
tyrferd i grå granitt, vakre fjellblomster, små tjern, irrgrønne mo- 231


























































































   230   231   232   233   234