Page 229 - Blokken og Djupfjord

vanskeligste partiene fulgte kreaturene en ryddet buveg, og nord- landskua hadde ingen problemer med å komme fram. For noen år siden ble dalen åpnet med skogsveg, godt kjørbar sommerstid helt fram til Innervatnet.
Mye ved til brensel er tatt ut gjennom årene. Isen gir vinterstid utmerket transportveg til de fleste skogteiger, og selv etter at det ble veg, gir isen best adkomst, og isen blir fortsatt brukt. Det ble tidligere stukket og tørket en del brenntorv i dalen, transportert på samme vis.
UTMARKSLÅTTA
På begge sider langs Innervatnet og i Innerdalen var det utmark- slåtter, helt til flere år etter krigen. Selv om det var tungt arbeid, betydde markaturene liv og røre, og noe hele gården gledde seg til. Etter at slåttonna var unnagjort nede i Blokken og i Nerdalen, drog man videre mot Innerdalen. Ble det godvær, hadde man fø- lelse av ferie, og ofte fulgte det en del moro med. Det ble fisket både med garn og snøre. Blokkenvassdraget var før demninga og elverket kom i 1917, et utmerket laksevassdrag, og det ble tatt mye
fin og stor fisk.
De forskjellige slåtteteigene fikk navn. På sørsida var det, reg-
net nedenfra: Klubben, Hestbåsen og Musbakken. Her er og ei lita elv eller bekk, som med stor vannføring, kaster som et slør utover, og dermed var navnet gitt; Brudesløret. Like innenfor Brattberget kommer Littmusbakkan, Klubben, Vedfellingen og Blankbergan. I regntunge dager var det ikke sjelden Blankbergan kastet stein på slåttfolket.
På nordsiden av vannet ligger Slåttneset og Steinen. Sistnevnte hadde fått navnet etter en utrast kampestein som ligger like ved vannkanten. I sikkerhet av denne storsteinen hadde Andreas Glad bygd ei enkel lita bordhytte, der slåttfolket gjerne tok inn og lå natta over på flatseng, antakelig med svært lite søvn. Hytta er nå forlengst borte, men eldre folk minnes den med glede og har arti- ge minner. Etter Steinen kommer Tortenbakkan.
Innerdalen er ei stor, flat slette, og her finner vi Holmen, Røn- na, Nerjorda, Rabben, Mellajorda, Øverjorda – og øverst Sjomen, fire–fem hundre meter opp i dalen. Graset ble gjerne samlet og båret fram til vannkanten i vidjeband.
Buskapen var svært glad i utmarkshøyet. Det ble også sanket og tørket kvann, sagt å være medisin og godt for kyrne under
Forrige side: Foto Sig. Skjegstad.
228