Page 211 - Blokken og Djupfjord

få the og smørrebrød og da viste det jo sig at det var tid å gå hver til sig. Og jeg vil til slutt enda en gang si en hjertelig takk til dere unge piker og gutter som bidro til at Morsfesten blev en eneste fest fra først til sist. Måtte vi bare kunde forstå dere unge på den rette måte, og tilslut ønsker
jeg Ungdomslaget god fremgang i sit nye hus.
Blokken den 11/2 N. P.
MEDLEMSBLADET «HAUSTKVELD» STILNER AV I 1959 Etter 32 år er det slutt for medlemsblad «Haustkveld». Bladets un- derholdningsverdi «går ut på dato».
En stor del av bygdas nye ungdom blir i likhet med bygdeung- dommer flest, nødt til å skape seg utkomme utenfor heimbygda. Denne gangen var det ikke Amerika som lokket. I stedet for, eller i tillegg til sesongfiske, ble sjømannslivet i innenriks- eller utenriks- fart, manges vei inn i arbeidslivet. For noen en livslang yrkesvei, for andre en engangserfaring. Industrialiseringen og moderni- seringen av Norge etter andre verdenskrig gav nye valgmulighe- ter vekk fra fiskebåten. Kombinasjonen fiske og jordbruk hadde vært den tradisjonelle yrkesvei. Valgfrihet til yrkesvei på midten av 1950-tallet var fremdeles for de få. Det viktigste var å oppleve at noen hadde bruk for en. Så ble det nok en råd med veien videre.
Blokken fikk tidlig en form for industrialisering. Bygda ble kjent for dyktig skipshandverk. Mange fikk sin første erfaring i arbeidslivet gjennom Blokken Skipsverft. En del tok videre tek- nisk utdannelse med bakgrunn fra skipsverftet. Mange fikk også prøvd sjølivet med bygdas fiskeflåte.
Heldigvis fikk Blokkenbygda igjen en ny oppblomstring. Unge familier skaper nytt liv og virksomhet. Framover mot tusenårs- skiftet får Blokkenbygda vekst igjen. Dette fører igjen til aktivitet innenfor det som må kunne kalles bygdas kulturliv.
210