Page 205 - Blokken og Djupfjord

Nei, her under fjellet, her ved tinnens fot,
i dens tause velde, har vi festet rot.
Og som våre fedre rydde seg et hjem, skal vi stedet hedre elske Blokken frem.
Det er tydelig at Blokken har fått en skrivekyndig mann til bygda. Han virker også som en god organisator og ledertype, som snart setter sitt preg på kulturlivet i bygda.
En betydelig flokk ungdommer er i løpet av året 1926 blitt med- lemmer av ungdomslaget «Dalheim». Ni utgaver av «Haustkveld» er gitt ut i løpet av året. I siste nummer blir det delt ut julegaver til samtlige medlemmer. Medlemstallet er blitt 27 i løpet av første året.
Julegavene er små korte morsomheter, noen temmelig ubegri- pelige, andre gaver er lettere å forstå. Julegaven til formannen Einar Nesje er «Hurtigfyring over hele huset». Adelaide Pedersen får «En røikfri totaktsmotor». Peder Pedersen får «En hurtigdrei- benk med tilbehør». Johan Pedersen får «En geitklauv». Sigurd Pedersen får «1 dus. franske fotografier». Jens Pedersen «Et ak- tie i M/K Møisalen». Rønaug Jakobsen, «3 meter Amerikafeber», og Rikard Jakobsen får «Værloven innbundet i praktbinn». Astrid Pedersen får «400 meter løipestreng» og Petra Pedersen «1 sett tolla». Ruth Glad «1 sett sjøkart» og Eva Glad får «1 kompas». Ne- mine Asphaug får «1 sækk Hennespoteter». Magny Pedersen får «En bunt lunta». Harald Pedersen får «Nye fjøsklompa», Aksel Jakobsen får «En himmelblå unnerkjole». Kristen Glad, «Telefon- katalog», Gustav Asphaug får «1 årgang av Aftenposten» og Kåre Glad «1 barberhøvel» og Olaf Pedersen «1 harpun».
UNGDOMSHUSET BLIR TIL
I julenummeret av «Haustkveld» 1926, finner vi en beretning om det tidligere arbeidet som er gjort i bygda for å få til et forsam-
lingshus.
Ungdommen i Blokken har nu i lengere tid arbeidet for å reise et hus
for avbenyttelse til festlige sammenkomster, møter og foredrag. Arbeidet har ikke alltid vært lett, de midler man har hadd til disposition har været primitive. Med møter og fester har man måttet ty til privathus, - uthus som for eks. den gamle smedje som tilhører værftet, lave m. m. Det er derfor ikke å undres over at man mange gange har gått trætt. Spesielt
Tanken om ungdomshus i bygda, had- de lenge vært levende i Blokkenbygda, men det er først i 1926 at planer for re- alisering blir lagt. Igangsetting av selve bygget kommer først i gang utpå våren 1927, og ungdomshuset tas i bruk først fram mot jul samme år.
Mot slutten av 30-tallet ble det støpt mur på nedsiden av huset. Først i 1949 ble Ungdomshuset flyttet på muren. Det var arbeidstokken ved «Nyland Båtbyg- geri» som tok på seg arbeidet med å flyt- te huset med hjelp av planker, donkraft og stubb-brytere. Tilbygget som dannet gang og kjøkken ble revet, og røstet kledd. Da var det ikke økonomi til mer leid folk. Ut på høsten begynte man med dugnad for å innrede kjelleretasjen. Dette arbeidet foregikk hele vinteren og med god dugnadsinnsats ble restauran- ten, kjøkkenet og garderoben innredet. (Denne teksten er et notat gjort av Christoffer Glad.)
204