Page 17 - Blokken og Djupfjord

Michel Michelsen fra Blokken møter aldri den svenske ma- rinestyrken. Han dør 12. desember 1711. I likhet med 49 andre matrosene fra Vesterålen og Lofoten, dør han. Trolig er han en av mannskapet på orlogsskipet «Ditmerschen».
(Ref.: Bottolfsen, Øystein: Lofoten og Vesterålens Historie 1700–1837, 1995.)
Livsgrunnlaget fra jorda og utmarka i Blokken og Djupfjord var beskjedent. Gårdens landskyld er en halv våg. Dette er lavere enn nabogårdene i området, Brokløys og Rødsand.
I et matrikkelutkast fra 1723 nevnes det at gården har skog til nødvendig brensel, ingen seter og ingen kvern. Dette virker noe underlig. Både Blokken og Djupfjord har torvmyr langt mer enn til eget bruk.
En forklaring kan være at torv til brensel i vårt distrikt, blir be- nyttet senere enn 1723. En annen forklaring er skatteverdien, skyl- døret, som er den tids grunnlag for gårdens leie- og skatteverdi.
Av husdyr er her en hest, seks kyr, tre ungnaut, tolv sauer og fjorten geiter. Her er god beitemark, men overmåte besværlig drift. Bjørnen er plagsom og buskapen må gjetes. Laks fanges i elva.
Presten Hans David Celius i Øksnes er tidlig på 1700-tallet eier av Blokken.
BLOKKEN I PRIVAT EIE
Etter 1750 kjøper Nils Brønlund og Sella Hasselberg gården, og bosetter seg her. Nils sitt slektsnavn var opprinnelig With. Han var
Skogen i Forrahaugene i Djupfjord og Blokken, har sin opprinnelse fra langt tilbake i tid. Det første treet som van- dret inn etter istida, var like vel bjørka. Den spredte seg i preboreal tid, (10300– 9000 år siden) da klimaet lignet det vi har i dag. I den tørre og varme boreal- tida (9000–8000 år siden) overtok fu- ruskogen. Overgangen til den kjølige og fuktige subtropiske tid, som vi lever i, var den rene katastrofe for mange arter som enten døde ut eller ble trengt tilbake til de aller beste voksestedene.
De beste voksestedene for furu i For- rahaugene mellom Djupfjord og Blok- ken, er blant tørre steinrabber. Til og med på små hyller i bergene viser furua gjenstridig overlevelsesevne.
Foto: Arnulf Glad.
16