Page 153 - Blokken og Djupfjord

Kåre er blitt 70 år og fisker fortsatt litt med garn om vinteren. Helsa er ikke lenger egnet for fiskeri. Han aktiviserer seg nå mer med folkeminnesamling, og blir på sine eldre dager en aktiv skri- bent. Historiker og forfatter Johan Borgos skriver om Kåre Glad i Sortland Bygdebok – Gård og Slekt 5: «Han har en stor del av æra for at den samiske historia i Vesterålen blei løfta fram i lyset.»
ROLF GLAD OG BORGHILD RØNVIK
Rolf Glad kjøpte en mindre sjark, og tok ellers oppdrag for Vest- erålens Kraftlag. I tillegg har han fram til 1960-tallet agentur for ullvarer fra O. A. Devold i Ålesund.
Rolf Glad var en ihuga skogreisingsmann, som gjorde sitt til at gran nå vokser innover langs Djupfjorden. Skogsbilvei er nå kom- met til Djupfjordbotn, med sideveg til Storvatnet. Rolf Glad fikk dessverre ikke oppleve denne vegen, men man kan føle seg trygge på at han ville ha satt pris på dette veitiltaket. Kåre Glad, i egen- skap av skogeier, bygde skogsvei slik at skogkultiveringsarbeidet kunne videreføres og komme til nytte for kommende generasjo- ner. Jordbruket, med sauedrift, ble holdt i hevd helt til Borghild gikk bort i 1977, 69 år gammel. Rolf var da 77 år, og tapet av Borg- hild blir tungt. Etter en tid flytter han til sin datter Kirsti Anne Glad Dragseth på Holand. Rolf Glad døde i 1979.
I tillegg til Kirsti Anne (f. 1936) hadde Borghild og Rolf Glad to sønner, Yngvar (f. 1940) og Oddne (f. 1942).
Borghild og Rolf Glad i hagen sammen med neste generasjon. Kirsti Anne sit- ter i heggetreet, og nylig fødte Jarle på fanget hos tante Borghild. Han er Kåre og Nikolines førstefødte. Jarle er født i kårstua til oldefar og oldemor Karl og Ellen Glad. Kårstua er borte nå. Fotoet er tatt i forbindelse med Jarles dåp, som- meren 1938.
Huset Karl Oluf Mikkelborg Glad satte opp i Djupfjord i 1866, er i dag det eld- ste gjenværende våningshuset i Blok- kenbygda. Det ble påbygd rundt nitten hundre av sønnen Adolf Kristoffer Glad. Huset er i rimelig god forfatning selv etter førti år uten fastboende. Det er å håpe at kommende generasjoner kla- rer å vedlikeholde huset og bringe det tilbake til i det minste tilnærmet opp- rinnelig stand.
152