Page 12 - Blokken og Djupfjord

DJUPFJORD OG BLOKKEN I ELDRE TIDER
Gården Blokken er først nevnt i skattemanntall for 1610 og 1613. Dette betyr neppe at området her var folketomt før 16-hundretallet.
Samisk bosetting har lagt etter seg klangfulle navn langs Djup- fjorden. Det samme er tilfelle i områder i Blokken. Navn som Stor- jorda, Finnstøa og Rein-gjerdet, er tegn på samisk tilstedeværelse en gang i fortida. I tillegg har vi klart samiske navn i utmarka.
Navnene og arkeologiske spor langs Djupfjorden og Blokken gjør det sannsynlig at samiske folk i lang tid har bodd her. Sam- iske navn i utmarka, som Snolken, Beibaren, Beibarvatnet, indre og ytre Beibarholla, har vært brukt av folk her i hundrevis av år. Bare gjennom samisk språk kan vi finne tolkninger av hva navne- ne egentlig beskriver.
Språkforskeren Klemet Isaksen Hætta sier at navnet Beibaren finnes også i Finnmark, så det er utvilsomt et samisk topografisk navn. Den riktige stavemåten er sannsynligvis Beaibar (n-en i slut- ten av ordet, oppstår når samiske stedsnavn, som ikke gir noen mening på norsk, skal brukes i norsk språkdrakt), kommer nok sannsynligvis av ordet «beaidadit» som betyr å skjule eller ligge i skjul. Dette kan være f.eks. at vatnet det er snakk om ligger i «sol- skyggen», eller at det ligger i skjul for vind eller innsyn.
Klemet Isaksen Hætta sier videre: «Det er vanlig at det er fle- re topografiske formasjoner med samme navn i nærheten, f.eks. vil det være naturlig at det ligger en Beaibarcohkka, Beaibarbak- ti, Beaibarvuopmi, eller liknende i umiddelbar nærhet. Hvis jeg skulle gitt et norsk navn til vatnet Beibarvatnet, så ville det blitt Skyggevatnet».
Gammetuft på Storjorda i Djupfjorden viser oss tegn på samisk bosetting. Storjorda ligger ved Storjordbukta på sørsida av Djup- fjorden. Området strekker seg fra Storjordskaret og innover langs
11