Page 118 - Blokken og Djupfjord

men få kunne som Pål ta seg fram i fjellet. Han var en unik fjell- vandrer.
Før de tok seg over grensen til Sverige, begrov de våpenet. Pål fikk etter hvert systematisk våpentrening under oppholdet i Sveri- ge. Han ble med i de norske polititroppene. De kunne ikke kalle seg soldater, på grunn av Sveriges nøytralitet, men det var soldater de var, og Pål var en av de norske soldatene som høsten 1944 gikk inn i den frigjorte del av Finnmark.
Da frigjøringen av hele Norge var et faktum i 1945, var Pål vaktsoldat i Sør-Varanger. Utpå sommeren ble han dimittert fra det norske forsvar. Han måtte til Oslo for å avslutte sitt bidrag til frigjøringen av Norge.
Pål ble nok noe preget av sine opplevelser under krigen. Hva han opplevde, vet vi lite om, men den første tiden, etter at han kom hjem til Blokken, ble Pål Munch Glad, i likhet med mange andre som aktivt deltok i frigjøringsarbeidet under krigen, kjent med det som i ettertid er blitt kalt posttraumatisk lidelse.
Pål var fisker og arbeidsmann og levde et fritt liv på sin lille gård. Han var kunnskapsrik og hjelpsom, og tok villig et tak der det trengtes.
Vi som vokste opp med Pål husker ham først og fremst som turmannen Pål Munch Glad. Å være sammen med Pål på fisketur, gjerne i de fjerneste fjellvatnene på Hinnøyas tak, var en opple- velse. Han tok seg tid til å sette ut fisk i fisketomme vann. Om Pål kan det derfor sies at han sådde mer enn han høstet.
117