Page 105 - Blokken og Djupfjord

Det er rusket vær, men de kommer seg ut og begynner å dra line. Så kommer for alvor stormen som sluppet ut av en sekk. De har bare ett å gjøre, kappe lina og gå mot vinden ut Vestfjorden. Så lenge stormen er på det verste er det uråd å snu mot land. De låser «skårungen» inne i lugaren. Så fester Håkon Skarseth seg med tau på dekk. Han rigger seg klar med tvist og et fat smørolje. Rolf er i maskinrommet og sørger for at motoren holdes i gang. Kåre står til rors i styrehuset. Han har til tider sjøsprøyt helt opp i sjøstøvlene.
De holder stø kurs mot stormen. Så snart det løyer litt av skal de forsøke å dempe bølgene med smørolje når de skal snu å gå mot land. Håkon Skarseth og Rolf Glad kjemper en tapper kamp i maskin og på dekk. Kåre som står til rors må ta den nødvendige avgjørelse om når det er forsvarlig å vende inn mot land. Første- reisgutten Lars, fra Kløvningan på Straum i Borge, hadde kan- skje den strieste tørnen innelåst i et lite lugarrom. Uten kontakt med det øvrige mannskapet, timevis alene i kamp med Vestfjor- den, uten selv å kunne gjøre noe, må ha vært harde timer for en «skårunge» på Lofothavet.
Langt på ettermiddagen kommer de inn til Mortsund. Der blir de fortalt at ikke alle fiskere er kommet inn til havn. Enkelte er blitt igjen på Vestfjorden.
Thomas Pettersen fra Kvantoelva, fortalte at han var på fiske i Mortsund sammen med faren den vinteren. Faren hadde ikke risikert å gå ut på feltet den dagen. Da fiskebåten N 101 SO «Dag» kom inn til fiskebruket på Mortsund den kvelden, stod fiskere på kaia.
Far til Thomas var godt kjent med Djupfjordingene. Det første han sa til brødrene Rolf og Kåre var: «Dokker sku ha vorre banka så fôr på havet i dag!»
Lars, reiste til sjøs høsten 1939. Skipet ble torpedert i den En- gelske kanal. Lars var en av mange som forulykket.
Håkon Skarseth var med som anleggsarbeider under vann- kraftutbyggingen i Djupfjorden på 1950-tallet. Senere arbeidet han i mange år ved Sortland Betongvarefabrikk.
104