Page 87 - Bladet Vesterålen 100 år

Bladet Vesterålen Fredag 23. april 2021
JUBILEUM 15
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Herleiv Dahl forteller — Poeten Mix – del 1
Dagens klipp er hentet fra Poeten Mix (alias Magne Jægtnes) sine ukentlige kommentarer til livets gang, formidlet gjennom avisas
spalter på 1930- og 1940-tallet. Formidlet av Herleiv Dahl i avisas julenummer i 1988.
Poeten Mix med «Ukens dikt»
I 7,5 år hadde jeg som hobby å gå gjennom Bladet Vesterålen for 50 år siden, nummer for nummer. Tanken var opprinnelig å gå gjennom bladet ett år i den hensikt å lage en liten studie om en lokalavis og den «horisont» den kunne gi leserne den gang.
Det viste seg å være ei overgangstid før radio ble hver manns eie og før hovedstadens mer eller mindre sen- sasjonspregede og fargerike dags- og ukepresse begynte å få innflytelse på tankesettet til folk flest. Jeg kom derfor til å fortsette sammenhengende med to artikler hver måned fram til som- meren 1988 under tittelen «Vesterålen og verden for 50 år siden».
Om jeg noen gang kommer til å rekke å bearbeide stoffet til en historisk- sosiologisk studie, slik jeg opprinnelig hadde tenkt meg, tviler jeg på. Kanskje andre kunne nytte materialet?
Ett av de morsomme funn jeg gjorde, vil jeg imidlertid her ta opp til behand- ling. Det gjelder en rekke «Ukens dikt» under pseudonymet «Mix». Det er stort sett dikt som kommenterer dagsaktu- elle hendinger. Både nasjonale og inter- nasjonale, men også en del lokale.
Jeg fant vidsyn og lune og ofte en fin snert i disse versene. Versifikatorisk hevet de seg stort sett over det meste av de «poesier» som man ofte støter på i lokalaviser.
Poeten Mix: Mannen bak pseudonymet, Magne Jægtnes(1904-91).
Jeg ble spent på å finne ut hvem denne Mix kunne være. Til slutt røpet redaktør Karl Glad Nordahl navnet, som hans far, redaktør Konrad Nordahl, hadde vært omhyggelig med å dekke.
Boktrykker Konrad Nordahl, som startet Bladet Vesterålen høsten 1921, var også mesteparten av tida fram til sin død sommeren 1961 redaktør av bla- det. I det tidsrom jeg har gjennomgått bladet grundig, redigerte imidlertid Sigurd Krekling bladet i omlag halvan- net år i 1936–37. I dette tidsrommet ser det ut til at det ble lagt mindre vekt på stoff fra den store verden og mer på rent distriktstoff.
Det synes å være tydelig at Konrad Nordahl ønsket – i den utstrekning en liten lokalavis kunne makte det – å informere også om verdensbegiven- heter, nettopp fordi han må ha følt at svært mange av abonnentene bare på denne måten fikk et videre utsyn. Der kunne også den lokale poeten «Mix» være med på å gi sitt bidrag. Begge viser friskt vidsyn. De må ha vært på bølge- lengde i mangt.
Redaktør Nordahl må ha inngått en avtale med Mix. Det synes tydelig i det første «Ukens dikt», som bærer under- tittelen «Introduksjon»:
Kjære leser, redaktøren har vært særlig generøs,
han har gitt mig lov å tumle mig på Pegasus den rappe.
Det er mulig at han tror jeg har en to-tre skruer løs,
men det har jo alle sammen nu i disse tider knappe.
Jeg har tenkt å reflektere over tidens gale ting,
over livets allehånde «komplek- serte» grå problemer.
Skulde tanken ikke makte å nå op i store sving.
vil jeg nok få hjelp av andre som vil si mig hvad de mener.
Mix vil «reflektere over tidenes gale ting». Det er som folk nå mener at «Vårherre har tatt ferie», og derfor gir en god dag i alt. Men det er «lettvint trøst å skylde på Vårherre for alt galt». Det frir oss for det ansvar vi sjøl burde kjenne. Dette blir en slags programerklæring.
I Kreklings redaktørtid synes Mix å ha vært ute av bildet. Da Konrad Nor- dahl på ny overtar redaksjonen, kom- mer derfor Mix i januar 1938 med en ny «Introduksjon»:
Kjære leser, skal vi muntre oss med ukens vesle dikt,
hvor de små og store hendelser blir stillet op til skue
i en relief-belysning som kan høve sig for slikt,
hvor forskjellige opfatninger tros alt kan bli forlikt
og forenet i en samklang under tankens himmelbue.
Reka i Sortland kommune er en av de karakteristiske fjellformasjonene i vesterålsregionen. Her malt av Kenn Ole Moen, basert på foto fra vesterålsfotografen Sylvelin Sandvik. Bildet ble første gang brukt i jubileumsboka fra 2000.
Han vil helst befatte seg «med slikt som alle kan forstå». Men:
Om en sjelden gang vi skulle finne på å ville spå,
må vi derfor ikke straks bli tellet med blant verdens gale.
Vi merker tydelig påvirkning fra Wildenveys slentrende, pludrende «nye rytme». Det er vekst i beherskelsen av dette virkemidlet fra den første til den andre introduksjonen.
Med lune og en viss selvironi, men også med skarp brodd og en viss iron- isk avstand ser han på store og små begivenheter. Helst på det som skjer ute i den store verden, hvor diktaturene er på frammarsj i en verden som først blir svimeslått av fire års verdenskrig og så av en økonomisk krise som man så vidt var begynt å vinne over.
Han tordner mot Mussolinis rasis- tiske syn under Etiopia-krigen:
Mussolini kan få sagt det: Andre folk skal man forakte.
Og da Hitler rykket inn i Østerrike, heter det:
Med et pennestrøk han sletter Østerrik’ av verdenskartet.
Hitler tror på våpen-retten
tross det uskylds-fjes han setter op,
det rent ut kvindesarte. – – –
Med en knebel må kan karske bort det altfor feminine
–– –
Det er rørende å høre
hvilke gode, edle tanker
som er grunnlag for hans handling
Det er den samme harme-rytmen som Ibsen brukte. Og han ender truende:
Hitler, Musse, mange flere
får nok lære livets lover
i sin konsekvens å kjenne:
Vold de sådde, tifold mere
vold og terror kommer over
dem når gjengjelds-ilden brenne.
Etter frigjøringa ønsket en innsender i Bladet Vesterålen å få diktet gjengitt igjen. Mix var jo sannspådd.
Mix var mot all våpenbruk. Rusting måtte avle krig. Han ironiserer:
Man ruster sig til verdensfred –
for fred er dog det beste –
Så kjøper vi oss bombefly– fredseng-
ler daler jo fra sky.
Ti Hitler har fornylig sagt:
Den fred er helt rettferdig
som bygger kun på våpenmakt, den er oss kristne verdig.
–– –
og derfor bør vi være med
og ruste oss til verdensfred.
Mot krig og rasehat skriver han også lengre alvorlig dikt. Men ironien blir bitter når han leser om at Hitler og Mus- solini er foreslått til Nobels fredspris:
All krig skjer nu for fredens skyld. Det må vi få i hodet.
Og ingen har vel slåss så trutt
for fredens skyld som disse.
–– –
Det var kanhende en idé
som alle burde lære:
at den som myrder mest for fred, skal ha den største ære.
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år