Page 47 - Bladet Vesterålen 100 år
P. 47

 Bladet Vesterålen Onsdag 24. februar 2021 JUBILEUM 15
 I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
  år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – Distriktsavisa – del 1
 I vekst: Samtidig som Sørsand forfalte, begynte Myre å vokse. Her var havneforholdene gode, derfor ble dette vekstsentret i kommunen. Bildet er fra 1956.
utværene som kunne regne med statlig fraflyttingsbidrag var Utskor i Bø.
En så formastelig tanke gikk VESTERÅLEN imot. Utskor burde heller få bevilgning til vei og lys, da det ville være mer lønnsomt å ta vare på stedets naturherligheter enn å legge bygda død, slo avisa fast.
Og slik ble det også som kjent; Utskor fikk vei og beholdt bosettinga – sjøl om bygda opphørte som egen skolekrets. Derimot fikk mange andre veiløse bygder dødsstøtet gjen- nom de statlige fraflyttings- bidragene på 50- og 60-tallet. Når først én familie fikk bidrag, var loddet kastet. Andre som ønsket å satse videre, fikk avslag på lånesøknader. Og all
offentlig investering ble stop- pet. Foruten Sørsand og Nord- sand på Skogsøya, ble lista over fraflyttingssteder med statlig hjelp lang: Gaukværøy, Litløy, Åsand, og Grøtset – bare for å nevne de største.
Seinere, på 70-tallet, havnet også store Nyksund på denne dødslista. Her var det havna som ble for lita for de nye, større båtene. Så her hjalp det altså ikke at stedet etter mye om og men fikk sin vei. Men før det skjedde, kunne det til tider være temmelig risikabelt å reise til Nyksund, ifølge sig- naturen Sverg. i 1951:
Kort orientering for reisende til Nyksund
Skal du reise fra Myre til Nyk- sund, er det ett av to: du har
båt, eller du har ingen båt. Har du båt, er saken grei.
Har du ingen båt, er det ett av to: du kan spasere tilbake til Strengelvåg, eller du kan ringe til Nyksund etter båt. Går du tilbake til Strengelvåg, er saken grei.
Ringer du etter båt, er det ett av to: enten får du løfte om båt, eller du får det ikke. Får du ikke løfte, er saken grei.
Får du løfte om båt, er det ett av to: enten kommer båten, eller den kommer ikke. Kommer den ikke, er saken grei.
Kommer båten, kan det skje om en time eller tre. Skjer det om en time, er saken grei. Skjer det om tre timer, er saken også grei. Men i begge tilfelle er det ett av to: du er alene passasjer,
eller det er flere som skal hentes. Er du alene, er saken grei.
Skal flere hentes, er det ett av to: de har møtt fram på kaia, eller de er som sunket i jorda. Er de sunket i jorda, er saken grei.
Har de møtt fram på kaia, er det ett av to: de stiger ombord med en gang, eller de har noen småærender å utføre. Går de ombord, er saken grei.
Har de småærender å utrette, er det ett av to: det kan ta en time, eller tre. Tar det en time, er saken grei.
Tar det tre timer, kan du bli sulten. Da kan du gjøre ett av to: du kan bli stående på kaia og sulte, eller du kan gå på kaf- een og få mat. Står du og sulter, er saken grei.
Går du på kafeen, er det ett av to: den er åpen eller stengt. Er den stengt, er saken grei.
Er kafeen åpen, er det ett av to: du kan få wienerbrød med eller uten kaffe. Får du med kaffe, er saken grei.
Får du ikke kaffe, er det ett av to: du kan drikke vatn til, eller spise tørt. Drikker du vatn, er saken grei.
Spiser du tørt, er det ett av to: du greier å svelge unna, eller småbrødet setter seg fast i stru- pen og kveler deg. Kveler det deg, er saken grei.
Går det unna, er det ett av to: båten ligger fremdeles ved kaia og venter, eller den er gått. Er den gått, er saken grei.
Ligger båten ved kaia, er det ett av to: det er ennå forholds- vis vindstille, eller det har røket opp med uvær. Er det stille, er saken grei.
Er det uvær, kan du gjøre ett av to: gå ombord og sette til på sjøen, eller omkomme på land av mangel på losji. I begge til- felle er saken grei.
Men før det kommer så langt,
har du ennå en utveg åpen. Du kan vente med å reise til vegen kommer til Nyksund.
Telefonen
En annen form for samferdsel som trengte utbygging var tele- fonen; noe avisa også tok fatt i – her fra en artikkel i 1954 med overskrifta:
Il-samtalene tar overhånd
Å bruke rikstelefonen er litt av en tålmodighetsoppgave. Situasjonen er nå sånn at det er umulig å komme frem sørover i forretningstiden uten å bruke il. Til tross for ilbestillinger kan en godt regne med å vente både tre og fire timer før en kan få en samtale f. eks. til Oslo.
Telegrafbestyrer Pedersen, Sortland, sier til Vesterålen at det bare er tidlig om morgenen og sent på kvelden at det går noenlunde hurtig å få samtaler, men dette har jo liten betyd- ning hvis det er forretninger eller kontorer en skal ha tak i. For forretningsstanden betyr de hyppige ilsamtaler og den stadige ventingen en ganske betraktelig merutgift, som til syvende og sist må betales av forbrukerne. Derfor har han- delsstandsforeninger i en rekke byer satt i gang kampanjer mot bruken av il-samtaler.
Motstanden mot sentral- iseringspolitikken, i tillegg til samferdselsspørsmål, kom for ettertida til å bli avisas klareste distriktsprofil – enten direk- tivene og forslagene kom fra Bodø, Oslo, Roma eller Brüssel. Men når det gjaldt EF i 1972 og EU i 1994, er det tema for et annet kapittel.
 Telegrafstasjon: Det var en kamp om å komme gjennom på telefonen, særlig rikstelefonen. Vårt bilde fra tele- grafstasjonen i Lødingen, fra ukjent tidspunkt. Her vises det i hvert fall at beredskapen på sentralen var på topp!
 Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år




























































   45   46   47   48   49