Page 101 - Bladet Vesterålen 100 år

20 JUBILEUM Lørdag 8. mai 2021 Bladet Vesterålen
I september fyller Bladet Vesterålen hundre år. Vi har valgt å markere det med små og store tilbakeblikk og klipp fra avisa, presentert gjennom hele jubileumsåret 2021.
år 1921 – 2021
Alf Oxem forteller – EF/EU kampen – del 2
Avisas engasjement, stillingtaken og vidåpne leserspalter bidro på avisas største kampsak er hentet fra jubileumsboka fra 2000. sterkt til resultatet både i EF- og EU-kampen. Dagens tilbakeblikk
Folkets røst i avisa
Forsida før valget: Meningsmålingene hadde en sentral plass i valgkampen. Den siste avisa før EF-valget, 23. september 1972.
Da folkeavstemninga nærmet seg på høsten 1972, måtte redak- tøren nok en gang understreke at VEST- ERÅLENs spalter var åpne for alle syn – også i EEC-saken.
Dersom noen skulle være i tvil, opplyser vi gjerne på nytt at Vesterålen er åpent diskusjons- forum. Alle innlegg som følger normal presseskikk og kan antas å ha alminnelig interesse, vil så langt plassen tillater det, komme inn.
Vi finner grunn til denne lille «programerklæringen» fordi vi faktisk har vært forespurt om vi bare tar med innlegg som går mot EEC-tilslutning. Den
oppmerksomme leser vil sik- kert allerede ha konstatert at avisen også har bragt pro-in- nlegg. Vi går ut fra den lille misforståelsen spørsmålet avdekker, ganske enkelt bunner i at langt de fleste leserbrev går mot EEC.
Det er høyt under taket i Vest- erålen, så bare skriv i veg, for eller imot, men vær kort – da rekker vi flere innlegg.
I tillegg til åpne leserspalter, kjørte VESTERÅLEN også en fast spalte på første side under tittelen «Norske røster i tele- fonen». Her slapp sentrale personer til med sitt syn på EF – både motstandere og for- kjempere.
Men rett skal være rett: Mot- standerne var i flertall, men det var de så menn også blant leserne – og dermed speilet avisa bare folkets mening i dis- triktet ...
Etter manges oppfatning
var kampen for og mot EEC en ujamn kamp. Det var maktapparatet mot menig- mann, storkapitalen mot primærnæringene og arbeids- folket, og hovedstadsmediene mot Bladet Vesterålen – pluss noen andre småaviser.
Denne holdninga ble under- støttet i en artikkel av professor Anders Brattholm, som besky- ldte den norske pressa for nesten ensidig å støtte ja-sida. Artikkelen avstedkom et leser- innlegg i VESTERÅLEN som ga gjenlyd, langt utafor avisas egne grenser.
Landsomfattende, storstilt hjernevask i «Vesterålen»
I siste nummer av Vesterålen gjengis en serie uttalelser fra professor Andreas Bratholm. En av dem sier: «Storstilt hjerne- vask i norsk presse.» Vesterålen gir på dette viset uttrykk for at pressen ensidig støtter Ja-si- den. Det er dypt nedslående at
ikke Vesterålens redaksjon får slike uttalelser i vrangstrupen. Neppe noen avis i dette land, har drevet en så ensidig hjerne- vask som Vesterålen har gjort i det siste år.
Det er nå med dyp skuffelse jeg legger fra meg dette ånd- sprodukt tre ganger i uka. Det er synd og skam at en lokala- vis kan nedverdige seg til slik journalistikk. Selvsagt venter jeg meg en saftig hale når jeg tillater meg å kritisere redaks- jonen for uhyggelig slagside. Og jeg skal i så fall la avisen få det siste ord, samtidig som jeg i dag sier opp mitt abonnement på Vesterålen, en avis jeg i mange år satte høyt.
Sortland, 12. september 1972 Thormod Olsen.
Det fulgte ikke noen «hale» fra redaktøren denne gangen. Men reaksjonene uteble ikke av den grunn.
Ja-tilhenger og Høyre-mann,
Thormod Olsen (1920-2004). Han var ordfører i Sortland kommune 1976-79.
Den sinte mann og Vest- erålen
Det er dypt å beklage at Thor- mod Olsen lar sin irritasjon løpe fullstendig løpsk – og offentlig
Bladet Vesterålen – lokalhistorie gjennom 100 år