Page 16 - Sortland Høyre
P. 16
Med kjærlighet for de eldre
Liv Tjønsø er dama som får dårlig samvittighet av å sitte for lenge i sofaen. Fysisk aktivitet og jobb holder henne både frisk og aktiv.
Liv er sprek og liker å gå i marka. Hunden Mira er hennes faste følge på turene.
Det er tirsdag morgen. Klokka har ennå ikke passert sju, og skogens fugler har så vidt fått renset strupene sine. I Kjerringnesdalen står Liv klar til å starte dagen med en tur på Kollen. Hennes faste turkamerat, hunden Mira er ivrig på å komme avgårde.
Det som for mange regnes som ren galskap er for Liv den perfekte starten på dagen
– Dette er herlig og en utmerket måte å begynne dagen på, sier Liv, i det vi starter å gå.
– Hunden er min livsforsikring. Jeg vet den må ut å gå, og da må jeg være med, og får med det god trim, sier den 62 årige spreke damen.
For 20 år siden var hun tilbakestrømmer etter flere år i Kristiansand. Hun ville heim til Vesterålen og til heimgården i Sigerfjord.
De fleste forbinder henne nok som kommunepolitiker,
andre har møtt henne som den blide vertinnen på Naustet i Sigerfjord.
– Naustet har vi nå tatt tilbake, men vi blir ikke til å ha like mye trykk der som vi hadde før. Det tar for mye tid, og grunnen til at vi la det ut til leie var for å frigjøre mer tid til barn og barnebarn, og ha fri når andre hadde fri, sier Tjønsø.
Hun går nå inn i sin fjerde periode som folkevalgt i Sortland kommune. Og hun har et spesielt engasjement for eldreomsorgen i kommunen.
Jobben som sykepleier i Sortland kommune gir henne mye og hun gleder seg til hver eneste arbeidsdag.
– Jeg er opptatt av at de eldre skal få en verdig alderdom. Og politisk har vi sagt at vi ønsker de skal bo mest mulig hjemme. Det betyr og at kommunen er nødt til å se på de forebyggende tiltakene og jobbe for at folk skal være mer og mer i aktivitet.
Tjønsø mener eldreomsorgen starter allerede når man
begynner i 1. klasse.
– All forskning viser at de som har god utdannelse også
passer best på helsa si. Vi er nødt til å fortsette vårt arbeid med forebygging for at de eldre skal få en verdig alderdom og holde seg frisk, sier hun og legger energisk til:
– Det vi trenger er en frisklivssentral. Et fysisk hus som består av lege, kostholdsekspert, helsesøster, fysioterapeut, ergoterapeut og diabetessykepleier der mennesker kan komme, få hjelp og råd for å holde seg frisk lengst mulig.
Det arbeidet vi har lagt ned viser at vi satser på folk. Det viser og den forvaltningsrapporten som ble framlagt om kvalitet i sykehjem. Vi er på rett vei, mener Tjønsø.
Turen opp til Kollen går fort unna. Vel oppe tas det en liten rast og Liv nyter utsikten. Kikker over byen hun har vært med å forme de siste årene, og byen hun med stolthet kan si er sterk på frivillighet.
16